Eirik Dahl Viggen og Anders Hauge-Eltvik

edv@lomedia.no, anders@lomedia.no

Så sent som i januar i år, anslo Utlendingsdirektoratet (UDI) at inntil 5000 mennesker ville søke asyl i Norge i løpet av året. 24. februar invaderte den russiske hæren Ukraina. Krigen ligger alene an til å sende 33.000 flyktninger til Norge innen utgangen av året. Nå bosettes de. Hvordan forandrer det bygdene?

– Ei dame ringte fra UDI og fortalte at på fredagen skulle det komme 3–400 flyktninger til Flå kommune. Det syntes jeg var en ganske brutal beskjed å få i ei bygd med 1057 innbyggere, forteller ordfører Merete Gandrud i Flå i Hallingdal.

De kom heldigvis ikke før lørdagen. 120 stykker ble innkvartert på et hotell med 56 rom.

– Noen kom bare i pysjen med passet teipa på kroppen, de hadde ingenting.

Den ukrainske valutaen flyktningene hadde med seg i poser, var ingenting verdt. Lommepenger å kjøpe små nødvendigheter for, viste seg å være en utfordring. Etter litt diskusjon og idémyldring tilbød lokalbanken seg å stille opp med 500 kroner til hver voksne flyktning.

– Trenger bedre dialog mellom stat og kommune

Norge har litt å gå på i hvordan vi organiserer mottak av flyktninger, mener Gandrud.

Det trengs en mye bedre dialog med statlige apparatet, mener Gandrud.

– Vi følte oss i perioder lost in space. Vi måtte være til stede 24 timer, og det må øvrigheita også være.

Innbyggerne og lokalt næringsliv donerte klær. Banken donerte lommepenger.

– Det var så mye knot. Jeg tenkte er det mulig, dette er 2022. Det skal da ikke være sånn?

Det var ikke slik Gandrud hadde tenkt, at staten har en perm med bruksanvisning for hvordan kommunen skal ta imot flere hundre flyktninger.

Skolen hadde fra før 35 elever, plutselig kom 35 til. Vennskap oppsto. Timer ble holdt på engelsk.

Plutselig en dag kom en buss og hentet flyktningene, uten at barna fikk sagt ha det til de nye vennene sine. Hero og næringslivet hadde jobbet med å skaffe arbeidsplasser. Så var ukrainerne borte.

– Slik kan det ikke være. Her er det mye å jobbe med, oppsummerte ordfører Gandrud.

Statssekretær: Takk for innsatsen

I samme debatt deltok statssekretær Nancy Herz i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som jobber med integreringen av flyktninger.

– Jeg blir inspirert av måten dere har kastet dere rundt på i Flå, og har fått til veldig mye for at de som kom skulle få det så bra som mulig. Takk for innsatsen dere har gjort, sa hun.

Herz poengterer at kommunene har tatt imot og bosatt flyktninger i rekordfart, og forteller at 26.000 flyktninger er bosatt i år, og 5000 er på vei til å bli bosatt.

– Hele Kommune-Norge har vært med på krafttaket, og alle landets kommuner har inngått avtaler om bosetting. Det er imponerende, sier hun.

Samtidig har myndighetene lært mye av året som har gått. Prosesser som før tok fire måneder har blitt gjort unna på fire uker nå. Men statssekretæren minner om at lærdommene må brukes fullt ut til neste år.

– Vi forventer et ekstraordinært behov i 2023. Mye godt arbeid er gjort, men det er mye som kan gjøres bedre og som vi må ta med oss, sier hun.