Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Høyteknologi er noe av det vi satser på skal gi både moderne industrivirksomhet og norske arbeidsplasser framover. Høyteknologi er også tiltenkt rollen som kompetanseutvikler på høyt plan inn i framtida.

Det artige er at det ikke nødvendigvis dreier seg om store og synlige industriprodukter proppet av moderne design. Man kommer langt med en liten plastdings med avansert innmat. Den har allerede noen år på baken og begynner å sette spor etter seg – køfribrikken.

Siden 1984 har nemlig denne plastdingsen vært under utvikling i Trøndelag. Først under firmanavnet Micro Design AS, og fra 1998 bedre kjent som Q-Free.

Køfribrikken er kort og godt en automatisk avleser av bompasseringer. Ikke tar den stor plass, og den har sikkert både gledet og ergret brukerne, alt avhengig av ståsted, økonomi og humør. Men det har jo sine fordeler at man bare kan feste en plasdings på innsiden av frontruta og la automatikken fikse resten – uten å være nødt til å fomle i lommene etter mynter til bompasseringene.

Så bra har denne plastdingsen gjort det at det nå jobber 300 mennesker for å få den ut i riktige mengder til omkring 20 land. Dingsen har utviklet seg en del siden den ble skapt, og den passer like godt over alt – uavhengig av landegrenser og språkbarrierer, bare det finnes veisystemer har den nok å gjøre. Og når det gjelder et for mange viktig skremselsbilde – rusjtidsavgift – har plastdingsen sin absolutte styrke.

De ferskeste eksemplene er nyinngåtte kontrakter til nærmere en halv milliard kroner, blant annet til Brasil og Chile, Australia og Sverige. Også Portugal har i kjølvannet av finanskrisa sett seg råd til å innføre norske køfribrikker slik at portugiserne også må finne seg i å slutte med gratiskjøringa på veiene.

Køfribrikken er naturlig nok til ergrelse for mange, men også til stor glede for en rekke andre. Den virket kanskje liten og ubetydelig da den ble lansert, men har bevist at det ikke er størrelsen det kommer an på. Så at noen hundre trøndere nå smiler både med og uten bart, er ganske forståelig. Plastdingsen hadde sin berettigede plass, den.

Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Høyteknologi er noe av det vi satser på skal gi både moderne industrivirksomhet og norske arbeidsplasser framover. Høyteknologi er også tiltenkt rollen som kompetanseutvikler på høyt plan inn i framtida.

Det artige er at det ikke nødvendigvis dreier seg om store og synlige industriprodukter proppet av moderne design. Man kommer langt med en liten plastdings med avansert innmat. Den har allerede noen år på baken og begynner å sette spor etter seg – køfribrikken.

Siden 1984 har nemlig denne plastdingsen vært under utvikling i Trøndelag. Først under firmanavnet Micro Design AS, og fra 1998 bedre kjent som Q-Free.

Køfribrikken er kort og godt en automatisk avleser av bompasseringer. Ikke tar den stor plass, og den har sikkert både gledet og ergret brukerne, alt avhengig av ståsted, økonomi og humør. Men det har jo sine fordeler at man bare kan feste en plasdings på innsiden av frontruta og la automatikken fikse resten – uten å være nødt til å fomle i lommene etter mynter til bompasseringene.

Så bra har denne plastdingsen gjort det at det nå jobber 300 mennesker for å få den ut i riktige mengder til omkring 20 land. Dingsen har utviklet seg en del siden den ble skapt, og den passer like godt over alt – uavhengig av landegrenser og språkbarrierer, bare det finnes veisystemer har den nok å gjøre. Og når det gjelder et for mange viktig skremselsbilde – rusjtidsavgift – har plastdingsen sin absolutte styrke.

De ferskeste eksemplene er nyinngåtte kontrakter til nærmere en halv milliard kroner, blant annet til Brasil og Chile, Australia og Sverige. Også Portugal har i kjølvannet av finanskrisa sett seg råd til å innføre norske køfribrikker slik at portugiserne også må finne seg i å slutte med gratiskjøringa på veiene.

Køfribrikken er naturlig nok til ergrelse for mange, men også til stor glede for en rekke andre. Den virket kanskje liten og ubetydelig da den ble lansert, men har bevist at det ikke er størrelsen det kommer an på. Så at noen hundre trøndere nå smiler både med og uten bart, er ganske forståelig. Plastdingsen hadde sin berettigede plass, den.