Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Vi kan stå foran en situasjon der vi får en uføretrygdet ungdomsgenerasjon, samtidig som det er behov for mer arbeidskraft som vi vil måtte hente fra land som Sverige og Polen, advarer kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

Det var en sjeldent lydhør forsamling som satt benket da Halvorsen holdt innlegg under LOs utdanningskonferanse på Sørmarka utenfor Oslo torsdag.

Frafall

Kristin Halvorsen slo ettertrykkelig hull på myten om at Norge er så mye bedre enn andre på utdanning. Mange land har forlengst tatt oss igjen.

660.000 voksne her i landet har ikke fullført videregående skole, og det er også her mange av de sosiale skillelinjene går. Frafallet i videregående skole bekymrer flere enn statsråden.

Har du tatt videregående stuper sannsynligheten for at du blir ufør, dør tidlig eller får psykiske plager. Derfor vil kunnskapsministeren sette inn støtet for den delen av befolkningen som aller minst benytter seg av etter- og videreutdanning.

– Har du negative erfaringer med skole, er det lite sannsynlig at du vil oppsøke nederlaget på nytt, sier hun.

Fagbrev

Behovet for arbeidskraft på videregående nivå vil uansett eksplodere de neste tiårene, innenfor både helse, bygg, mekaniske og en rekke andre fag. Å få flere til å ta fagbrev vil ifølge Halvorsen både gi stor samfunnsgevinst, samtidig som den enkelte får tryggere tilknytning til arbeidslivet.

Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) har vært en av de få suksesshistoriene for gruppen som har minst utdanning, og som altså også benytter seg minst av etter- og videreutdanning. Her får man opplæring i blant annet regning, lesing og skriving på arbeidsplassen. 12.900 personer har gått dette løpet siden 2006. Kristin Halvorsen vil bruke suksessformelen herfra spesielt innen helsesektoren og bygg og håndverksfag.

Praktisk

– Men hva vil denne satsingen koste?

– Vi har fått til utrolig mye i BKA-ordningen for forholdsvis lite penger. Det viktigste er å få fokus på at samfunnet kan tjene enormt mye på å investere tidlig, sier Halvorsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Vi går også gjennom læreplanene for å forhindre frafall. Det må ikke være en akademisk inngang til teoretisk kunnskap. Det er avgjørende for framtiden at vi hever statusen til yrkesfag, sier Halvorsen, som vil ha en mer praktisk orientering både i ungdomsskole og videregående skole. (ANB)

Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Vi kan stå foran en situasjon der vi får en uføretrygdet ungdomsgenerasjon, samtidig som det er behov for mer arbeidskraft som vi vil måtte hente fra land som Sverige og Polen, advarer kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

Det var en sjeldent lydhør forsamling som satt benket da Halvorsen holdt innlegg under LOs utdanningskonferanse på Sørmarka utenfor Oslo torsdag.

Frafall

Kristin Halvorsen slo ettertrykkelig hull på myten om at Norge er så mye bedre enn andre på utdanning. Mange land har forlengst tatt oss igjen.

660.000 voksne her i landet har ikke fullført videregående skole, og det er også her mange av de sosiale skillelinjene går. Frafallet i videregående skole bekymrer flere enn statsråden.

Har du tatt videregående stuper sannsynligheten for at du blir ufør, dør tidlig eller får psykiske plager. Derfor vil kunnskapsministeren sette inn støtet for den delen av befolkningen som aller minst benytter seg av etter- og videreutdanning.

– Har du negative erfaringer med skole, er det lite sannsynlig at du vil oppsøke nederlaget på nytt, sier hun.

Fagbrev

Behovet for arbeidskraft på videregående nivå vil uansett eksplodere de neste tiårene, innenfor både helse, bygg, mekaniske og en rekke andre fag. Å få flere til å ta fagbrev vil ifølge Halvorsen både gi stor samfunnsgevinst, samtidig som den enkelte får tryggere tilknytning til arbeidslivet.

Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) har vært en av de få suksesshistoriene for gruppen som har minst utdanning, og som altså også benytter seg minst av etter- og videreutdanning. Her får man opplæring i blant annet regning, lesing og skriving på arbeidsplassen. 12.900 personer har gått dette løpet siden 2006. Kristin Halvorsen vil bruke suksessformelen herfra spesielt innen helsesektoren og bygg og håndverksfag.

Praktisk

– Men hva vil denne satsingen koste?

– Vi har fått til utrolig mye i BKA-ordningen for forholdsvis lite penger. Det viktigste er å få fokus på at samfunnet kan tjene enormt mye på å investere tidlig, sier Halvorsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Vi går også gjennom læreplanene for å forhindre frafall. Det må ikke være en akademisk inngang til teoretisk kunnskap. Det er avgjørende for framtiden at vi hever statusen til yrkesfag, sier Halvorsen, som vil ha en mer praktisk orientering både i ungdomsskole og videregående skole. (ANB)