Brundtland og Hågensen fikk se sin politiske strid på teaterscenen

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Teaterstykket «Yngve – fra barnehjemmet til LO-toppen» spilles for fulle hus. 300 så teaterstykket i det som nok kan kalles hans andre hjem, Folkets Hus, mandag kveld.

Sentralt i stykket står striden mellom daværende statsminister, Gro Harlem Brundtland og LO-leder Yngve Hågensen. Etter LOs harde kritikk mot statsbudsjettet i 1991 ble Hågensen og kona Astrid invitert til Brundtlands hytte på Mylla.

«Hun mente vi kunne ha godt av å snakke sammen i rolige omgivelser uten tidspress og alene. Det var jeg hjertens enig i. Det ble en nyttig samtale. Vi var fortsatt saklig uenige på en rekke punkt, men forholdet mellom oss ble bedre etter dette. Vi var i alle fall enige om at vi måtte holde nærkontakt (...)» skriver Yngve Hågensen i sin selvbiografi.

Det var på denne hytteturen Hågensen sa: «Partiet regjerer og LO korrigerer», til Brundtland.

Kanskje litt …

Dagens LO-leder, Peggy Hessen Følsvik, nøler imidlertid litt når vi spør om det faktisk er slik i dag også.

– Nei, det vil jeg ikke mene noe om, svarer hun.

– Jeg synes dette var en veldig fin forestilling. Det var interessant å se og bli minnet om at vi har vært oppe i de samme situasjonene tidligere, som vi står i nå. Mens de hadde stor arbeidsledighet, har vi utfordringer foran oss nå som de ikke hadde. Vi har en krig i Europa. Og skyhøye strømpriser, sier hun til FriFagbevegelse.

– Historien om Yngve er en historie du egentlig har hørt, som ikke er ny. Men det er veldig spesielt å se den framført på en scene. Du får et helt annet bilde enn om du leser om det i en bok, sier Peggy Hessen Følsvik.

Før hun tenker seg litt om.

– Det er nok litt sånn i dag, også. At partiet regjerer, og LO korrigerer. Litt sånn, kan du skrive.

Anette Hoff og Dennis Storhøi spiller ut striden mellom Gro Harlem Brundtland og Yngve Hågensen.

Jan-Erik Østlie

Må bryne seg

Kjersti Stenseng representerte Ap-ledelsen på forstillingen.

Hun går litt lenger enn LO-lederen.

– Samarbeid må utfordres. Man bryner seg litt på hverandre. Men vi kjemper om de samme verdiene og målene, sier Kjersti Stenseng til FriFagbevegelse.

– Så skal det være takhøyde og uenighet. Det så man jo her også. Det er da det går framover, legger hun til.

Stenseng mener teaterstykket på en utmerket måte viser hvordan Yngve var.

– Mest på godt. Han var en LO-leder som aldri ga seg. Og som hadde stor tillit hos arbeidsfolk, ser hun.

Astrid var nøkkelen

Det som kanskje kommer mest fram ved teaterstykket, er forholdet Yngve hadde til kona Astrid.

Hun betydde alt for Yngve.

– De hadde et veldig nært forhold, sier regionleder for LO i Viken og Oslo, Ulf Lervik. Han har også vært sentral i prosessen rundt teaterstykket.

– Astrid var alltid tett på Yngve. Hun hadde en nøkkelrolle, men var aldri framme i media. Hun ville være i bakgrunnen. Jeg husker media kom til hytta hans i Sverige en gang. Hun syntes ikke noe om at de skulle snike seg inn på verandaen, sier Ulf Lervik.

Stykket avsluttes ved kirken – og hvor en sterkt preget Yngve i skikkelsen til Dennis Storhøi har en samtale med sin kone, som gikk bort i 2011.

– Historien til Yngve er også veldig mye historien til LO. Den historien som stykket skildrer, fra 30-tallet fram til da vi gikk fra å være Europas nest fattige land til bli verdens beste land å bo til. Det er også historien om Yngve, som gikk fra å være barnehjemsbarn til LO-toppen.

Hadde ikke lyst

Det var en rørt Yngve Hågensen som fikk blomster og en hyllest på scenen etter teaterstykket, med stående trampeklapp.

Yngve Hågensen fikk en hyllest på scenen etter teaterstykket.

Jan-Erik Østlie

Yngve innrømmet etter forestillingen at han var litt skeptisk første gang han fikk spørsmål om han ville være med på dette.

– Jeg var veldig skeptisk. Jeg hadde faen ikke lyst til det. Det er sånn at i Østfold, og landet for øvrig, er det tusener i arbeiderbevegelsen som har gjort en solid jobb gjennom mange år. For noe vi trodde på, noe vi skulle gjøre bedre enn alle andre land. Vi skulle være jævla bra. Det gjorde at jeg tvilte på om jeg var så mye bedre enn andre i den jobben vi sammen har gjort. Men jeg bøyde meg av for jævla gode argumenter, sier Yngve Hågensen.

Da han så den første av i alt ni forestillinger, i Halden sist lørdag, ble han imponert.

– Dere (skuespillerne) har representert troen på framtida. På erfaringer som vi må ta med oss for å være enda bedre rustet i tiden som kommer. Hele arbeiderbevegelsen må ta de utfordringene vi står foran. Dere skaper humør, vilje og tro på at vi kan, sa Yngve Hågensen.

Hele ensemblet fortjener ros for en profesjonalitet og gode prestasjoner på scenen. I spissen står to av de store blant norske skuespillere.

Våknet klokka 05.00

Gro Harlem Brundtland så seg selv spilt av Anette Hoff.

– Hun var ganske god, synes jeg. Det er ikke lett å spille andre slik hun gjorde. Det er rart å se seg selv i en annen figur, sier Gro Harlem Brundtland til FriFagbevegelse.

Hun bekrefter historien – at det var et riktig bilde av hendelsene.

– Ikke noe var veldig galt, forvridd eller vrengt. Men han Storhøi, altså, han var jo så god til å spille Yngve. Med fakter og alt. Når jeg ser deg på nært hold nå, blir skuespillerprestasjonen bare enda større. Sånn ser du ut som deg. Der oppe så du ut som Yngve, sier Gro til Dennis Storhøi.

Hjertelig stemning etter forestillingen: Fra venstre Gro Harlem Brundtland, Yngve Hågensen, Anette Hoff (som Gro) og Dennis Storhøi (som Yngve).

Jan-Erik Østlie

Det var spesielt for både Storhøi og Hoff å spille to som satt i salen og så på.

– Jeg er en stor beundrer og var redd for å skli i feil retning. Jeg prøvde å ta på alvor situasjonene. Å være kvinne i den stillingen du var … Jeg er veldig glad for at du fikk sett dette, sier Anette Hoff.

– Jeg må innrømme at jeg har vært våken siden fem og tenkt på dette i hele dag, legger hun til.

– Jeg skjønner at når man lager dokumentar og ser seg selv på film … Men å spille en person som sitter i salen, er veldig spesielt. Det vil jo si at dette skjer i øyeblikket. Jeg tror vi hele tiden må passe på at vi ikke utleverer de, sier Dennis Storhøi.

– Hvor mye har du studert Yngve for å ta ham til de grader på kornet?

– Takk for det. Selvfølgelig har jeg prøvd å gjøre min jobb, ja, sier Dennis Storhøi.

– Dennis har jo vært med på hele historien. Han har jobbet med dette i tre år. Det har ikke jeg. Men, man må jo lete etter likhetstrekk og på en måte fange en nerve i ryggmargen. Hva forbinder du sterkest med Gro. Hun er jo en sterk dame. Fortsatt, sier Anette Hoff. 

– Det er ikke hver dag man møter landsmoderen, legger hun til. 

Mangler EU-striden

Forestillingen starter med LO-kongressen i 1989, da Yngve Hågensen vinner kampvoteringen mot Nils Totland og blir LO-leder, en stilling han hadde i tre perioder og 12 år.

Den skildrer oppveksten, tiden på barnehjem, hvordan trepartssamarbeidet blir satt ned på papiret, kampen på Saugbruks i Halden, forholdet til kona Astrid og til Gro Harlem Brundtland. Og mye mer.

Men en ting mangler: EU-striden.

– Det jeg er mest forbanna over fra min tid som LO-leder, er at vi tapte kampen om EU. Jeg mener pinadø vi skulle vært medlem i dag også. Men jeg vet ennå ikke hva vi kunne gjort annerledes for å overbevise folket om at det ville vært riktig å gå inn i EU. Jeg må innrømme at jeg slet med det tapet, sa en åpenhjertig Yngve Hågensen under et historisk LO-møte på båten til Norsk Sjømannsforbund under Arendalsuka i 2017.

Men da hadde kanskje heller ikke dette blitt en festforestilling – slik teaterstykket om Yngve Hågensen er.

Les også: Tillitsvalgt Johan Henry jubler: Arbeidsgiveren har begynt å ansette i stedet for å leie inn