Eidsvoll tilbake i 1814

Den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen står i sentrum når feiringen av 200 årsjubileet for Grunnloven starter på søndag. Det er selvfølgelig ingen tilfeldig valgt dato; 16. februar 1814 var 21 norske stormenn samlet i hovedbygningen på Eidsvoll jernverk, hvor de besluttet å lage grunnlov og gjøre Norge til en selvstendig stat. En del av planen var at danskeprinsen Christian Frederik skulle bli konge for den nye staten, en plan som skulle vise seg å gå skeis.

Nyoppredd himmelseng

Men i Eidsvollsbygningen står nå prinsens himmelseng nyoppredd, i et av rommene som ble stilt til hans disposisjon av Carsten Anker, direktør ved Eidsvoll verk og en av grunnlovsmennene. Hit kom etter hvert alle de valgte utsendingene for å bli godkjent av Christian Frederik som medlemmer av Riksforsamlingen.

Den uferdige ballsalen i andre etasje, et stort avlangt rom, ble omgjort til møtelokale i full fart. To smale trebenker, uten ryggstøtte, på hver side i hele rommet lengde, kledd med rødt tøy. Tømmerveggene var kledd med uhøvlet plank og kalket hvite. Veggene var pyntet med granbar, og barnålene drysset etter hvert over hodene og havnet under de stivede snippene til mennene som benket seg langs veggene i salen.

Her åpnet Riksforsamlingen 11. april 1814, og i ukene som fulgte diskuterte og kranglet de 112 grunnlovsmennene seg fram til enstemmighet. 17. mai ble grunnloven datert, en av de mest liberale i datidens Europa.

Flere restaureringer

Eidsvollsbygningen har vært restaurert tre ganger før, til 50 årsjubileet i 1864, 100 årsjubileet i 1914 og 150 årsjubileet i 1964. Den fjerde restaureringen som nå er fullført, har pågått i tre år, og planlagt i fem år før det. Fagfolkene har møysommelig gravd seg ned i alle tenkelige kilder, og hevder at den versjonen av Eidsvollsbygningen som de nå overleverer det norske folk, er den mest autentiske på 200 år.

Rikssalen har aldri før vært vist fram slik den er i dag, tilbakeført til datidens nødtørftige utsmykning. Flere av de andre rommene har totalt endret utseende når de nå framstår slik de ble brukt under de hektiske ukene og månedene i 1814.

Rekonstruksjon

Et stort, komplekst og kostbart restaureringsarbeid er lagt ned for å gjenskape Carstens Ankers hjem slik det var den gang. Ut fra tapetfragmenter, rester etter maling og et stort skriftlig kildemateriale har man rekonstruert det som direktøren i dag kaller «et københavnerpalé bygd på Romerike». Rommene har møbler og kunst tilsvarende det som er beskrevet i Carsten Ankers korrespondanse, en dokumentasjon som finnes takket være at han senere gikk konkurs.

Den opprinnelige kjelleren ble revet under en senere restaurering. Også den er rekonstruert, med blant annet tjenerrom og kjøkken. Den store grua er gjenoppbygd slik den var i 1814, med bakerovn og det hele. I kjøkkenet ble det tilberedt to måltider daglig til 150 mennesker under ukene Riksforsamlingen var samlet her.

Herskap og tjenere

Fra kjelleren snirkler den smale trappen seg opp gjennom etasjene. Via den kunne tjenerne bevege seg ubemerket gjennom huset. Den brede trappen var forbeholdt herskapet.

Under restaureringen fant man rester av gamle gulv helt tilbake til 1600-tallet. Denne eldste delen av kjelleren er omhyggelig ivaretatt, og her vises blant annet noen av skattene etter familien Aker fram.

Statsbygg fikk i oppdrag å restaurere Eidsvollsbygningen i 2006. Arbeidet er gjort i nært samarbeid med Riksantikvaren og Eidsvoll 1814. Det praktiske arbeidet startet i 2011. Kostnadsrammen på 384 millioner kroner som var satt av Stortinget har Statsbygg overholdt med god margin.