Tekst og foto: JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

− Dette er ren idealisme, og jeg gjør det fordi jeg mener noe. I dag har vi kommet dit at mange rygger unna bare de hører ordet politikk. Denne litteraturfestivalen er politisk, men ikke partipolitisk, sier Seljestad som nå er på plass i Odda for gjøre de siste forberedelsene.

Rosa

Under Nordisk Smedfestival i Odda 11.-13. august 2011 ble det tatt et initiativ til å smi jernroser som et konkret motsvar til terroraksjonen i regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya bare noen uker tidligere. Den svenske smedforeningen, i samarbeid med Arbetarnas Bildningsförbund − svenskenes AOF – smidde verdens største jernrose.

Den ble som en solidaritetsgave gitt til det norske folket ved Odda Smedforening og står i dag trygt plassert i Odda. Rosa er som kjent ikke bare et symbol på kjærlighet, men også på solidaritet, engasjement og motstandskamp. Arbeiderbevegelsen bruker symbolet fortsatt. Det bør være nok å nevne Arbeiderpartiets logo og skulptøren Ola Enstads monumentale «Neven og rosa» utenfor Lilletorget 1 i Oslo – hvor de to LO-forbundene Fellesforbundet og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforening holder hus.

Den politiske litteraturfestivalen Jernrosa har sine røtter fra Nordisk Smedfestival for snart fem år siden.

Ærespris

Seljestad har også opprettet en hjemmeside for festivalen www.jernrosa.no Her finner du programmet i sin helhet. Allerede en halvtime ut i fredagsprogrammet skal Jernrosas ærespris deles ut. Seljestad veit hvem som får den, men noen hemmeligheter skal jo festivalen ha – så vinneren vil han ikke ut med. I statuttenes første punkt kan vi lese følgende: «Jernrosa ærespris blir tildelt enkeltpersonar eller organisasjonar som har gjort ein særleg innsats for å ta vare på og formidla den rikdommen som finst i den folkelege, munnlege fortellarkulturen knytt til arbeid, organisasjonsliv og fritid i industrisamfunnet.»

Eksemplets makt

− Det har etter hvert blitt mange litteraturfestivaler i Norge. Har vi ikke allerede for mange, Seljestad?

− Det kan aldri bli for mange! Men mange av de som arrangeres er veldig like der fem-ti forfattere går igjen som headlinere på nesten alle. Og det er sjølsagt de forfatterne som selger mest og får oppmerksomhet i mediene og alle andre steder også. Amerikaniseringen av den norske litteraturen der the winner takes it all sprer seg.

− Så Jernprosa-festivalen din i Odda er en protestfestival også?

− Den er i hvert fall en indirekte kritikk eller en slags eksemplets makt − en festival som ikke fokuserer på bestselgerisme og kommersialisering.

Har noe på hjerte

Seljestad har fått festivalstøtte av Fritt Ord og har søkt om det samme fra Norsk Kulturråd. Sistnevnte har ikke behandlet søknaden ennå. Derfor knytter det seg en viss spenning til det økonomiske. Blir det tap, kan det gå hardt utover Seljestads egen lommebok.

− Hva med forlagsstøtte?

− Helt uaktuelt. Denne festivalen skal ikke være en handledisk for norske forlag.

Seljestad har tenkt på denne festivalen i et par år. Planen var å arrangere den på samme tid i fjor, men noe kom i veien sånn at den måtte utsettes ett år.

− Da jeg nå ringte til forfatterne jeg ville ha med og fortalte historien om jernrosa, ville alle bli med. Enkelte sa til og med fra seg honorar. Veldig rørende! Og mange har sagt at de gleder seg til å komme. Og jeg har ikke invitert forfattere fordi de har en ny bok i år som de vil selge, men mer fordi disse forfatterne har noe viktig å fortelle, de har noe brennbart på hjerte. Hit kommer det flere som hver på sin måte skriver fra et perspektiv nedenfra, sier Lars Ove Seljestad.