Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

På Sellebakk i Fredrikstad har Martine og samboeren satset på fremtiden. De har kjøpt hus, laget utleieleilighet og pusser opp for harde livet. Det gikk helt smertefritt inntil korona-krisen rammet.

– Jeg er bare utrolig glad for at vi ikke har barn oppe i alt dette, sier Martine, som er tillitsvalgt i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter.

Etter at hun hadde tatt fagbrev som elektriker, valgte hun å studere videre.

– Jeg visste vel ikke helt hva jeg skulle gjøre med livet, men var klar på at det å klamre kabler langs listene til folk resten av karrieren var uaktuelt. Dermed ble det fagskolen og elkraft-studiet, forteller hun.

p

Nå skulle egentlig alt handle om hovedoppgaven etter nesten to år med studier, men det har blitt en utfordrende tid.

Jobben ble borte

Som de aller fleste studenter, har Martine jobbet ved siden av studiene.

– Alt i alt har jeg nok jobbet tilsvarende 70–80 prosent stilling som bartender i Sarpsborg. Så kom korona-pandemien, og utestedet ble stengt på dagen.

Utelivsbransjen er tøff i utgangspunktet, og nå gjør Martine og kollegaene hva de kan for at de skal ha en jobb å gå til når krisen er over.

– Vi har opprettet spleis for å støtte arbeidsplassen vår, og gjort hva vi kan for å holde kostnadene så lave som mulig gjennom denne perioden. Men jeg vet ikke om jeg har en jobb å gå til når restriksjonene vi lever med i dag blir borte, sier hun.

Dermed er det samboeren som må bære paret økonomisk gjennom krisen.

– Han er heldigvis i full jobb, men det er jo ingen selvfølgelighet nå om dagen.

Ikke fornøyd

Regjeringen serverte først studentene en krisepakke hvor de fikk mulighet til å ta opp 26 000 kroner ekstra i studielån. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og etter en runde i Stortinget har man endt på at 35 prosent av disse pengene gjøres om til stipend.

– Det er rett og slett ikke bra nok, slår Martine fast.

Hun mener regjeringen ikke ser verken studentene eller sine egne ønsker for samfunnet i denne situasjonen.

– Vi oppfordres til å videreutdanne oss, slik at vi er relevante for arbeidslivet. Her er jo fagskolene i særklasse gode til å tilpasse seg hva næringslivet ønsker og trenger. Så får vi denne pakken i fanget, hvor vi er så «heldige» at vi kan få ta opp mer lån. Vi er arbeidstakere på lik linje med alle andre, så jeg synes det mildt sagt er merkelig av regjeringen å løse det på denne måten, sier Martine.

p

At regjeringen har åpnet for at også permitterte studenter får dekket 18 dager lønn, får ikke jubelen til å stå i taket på Sellebakk.

– De fleste studenter har vært permittert i over en måned, og er fortsatt permitterte. 18 dagers lønnskompensasjon blir jo bare en brøkdel av dette likevel, mener Martine.

Den første pakken fra Solberg-regjeringen satte hun rett og slett i halsen. Allikevel opplever Martine at hun er langt heldigere enn mange andre.

– Jeg er snart ferdig med et kort studium og har en samboer i full jobb. Han var selv ferdig på fagskolen så sent som i fjor, og har blitt mester etter å ha hatt fagbrev som tømrer som utgangspunkt, forteller hun.

ETTERLYSER EN REELL KRISEPLAN: Martine Karlsen mener regjeringen ikke tar inn over seg den økonomiske situasjonen de fleste studenter i landet lever med. Studielån er langt fra tilstrekkelig til å klare seg på, og når man blir permittert fra ekstrajobben forventer hun mer enn et tilbud om å ta opp mer lån.

Kai Hovden

Usikkert og samhold

– Jeg liker at ting er forutsigbare, og å vite hva jeg har å bruke av penger hver måned, slår Martine fast.

Hun er derfor lite imponert over at enkelte studenter har uttalt at det bare er å flytte hjem til foreldrene når krisen rammer.

– Hva skal folk gjøre med hus og andre økonomiske forpliktelser, og hva slags situasjon står foreldrene i? Med så mange permitterte rundt om kan ikke vi studenter belage oss på å flytte hjem, sier hun.

Hun har selv en mor som er selvstendig næringsdrivende innenfor trenings- og helsefeltet, som nå ligger helt dødt.

– Hva gjør du når også mamma og pappa er permittert? Vi har jo belaget oss på å ha en inntekt som står i forhold til forpliktelsene våre, understreker Martine.

Etterlyser reell kriseplan

– En jobb ved siden av studielån er helt avgjørende, og dermed må det også være en kriseplan som omfatter alle, også oss studenter, slår Martine fast.

Når Norge stenges ned over natten, gir det store ringvirkninger.

– Da må tiltakene som settes inn fordeles på en måte som sørger for alle. Jeg forstår selvsagt at det er viktig å støtte næringslivet i denne krisen, slik at vi har jobber å gå til når dette er over, men krisetiltakene må innrettes på en måte som støtter opp om alle, mener Martine.

p

Ut fra hva regjeringen har presentert, mener hun mye tyder på at det er lenge siden de ledende rikspolitikerne studerte selv.

– Lån er penger som skal betales tilbake, og slik er det også med studielån, minner hun om.

Martine opplever det som urettferdig at studenter skal måtte komme ut av studiet med en ekstra lånebelastning som følge av krisen.

– Så snakkes det om at alle må ha en buffer. Hvor lett er det å opparbeide seg det når man er student? Jeg er ung til å være fagskolestudent. De som går på deltid har en snittalder i midten av 30-årene. De har ofte familie, huslån, billån og så videre. I tillegg har de for rask studieprogresjon for å få dagpenger dersom de blir permittert fra sin vanlige jobb, påpeker hun.

Dermed står man i fare for at mange må velge bort studiet til fordel for dagpenger. I tillegg kommer det en økonomisk smekk fra Lånekassen.

– Stipendet man eventuelt har mottatt frem til avslutning av utdanningen, vil da blir omgjort til lån. Dermed kan avbrutt studie som følge av denne krisen innebære enda større økonomiske konsekvenser for allerede hardt pressede studenter, minner Martine om.

Lettvint og dårlig

Studentene får nå resten av studielånet for dette semesteret utbetalt i april, som et forsøk på å hjelpe dem i en vanskelig økonomisk situasjon.

– Hva forventer regjeringen? At vi skal få renter på pengene og dermed ha mer å rutte med? Det hjelper jo ingenting at alle pengene kommer på en gang – utgiftene våre vil jo være de samme i månedene fremover. Vi vet jo heller ikke hvor lenge denne situasjonen vil fortsette, sier hun.

Studentorganisasjonene på universitet, høgskoler og fagskoler står sammen i kritikken mot regjeringen. Det er Martine glad for.

– I tillegg må vi bort fra enkeltes tankegang om at mor og far kan hjelpe studenter ut av dette. Å gjøre om 9000 kroner av et ekstralån til stipend, oppleves rett og slett som smålig, sier hun.