Levd liv

Årets roman av den etter hvert mer og mer prisbelønnede Per Petterson henter tittelen sin fra et dikt av Mao Zedong, et relativt naturlig valg siden også denne teksten handler om Arvid Jansen, maoisten og bokhandelmedhjelperen med det folkelige uttrykket og de mange eksistensielle spørsmålene. Romanen legger seg tett opp til ”I kjølvannet” fra 2000, romanen der Arvid bearbeider sorgen etter å ha mistet sine foreldre i en ferjekatastrofe og den beste romanen av de seks Petterson etter min mening har skrevet.

”Jeg forbanner tidens elv” foregår for det meste i året 1989, året da berlinmuren faller, mora til Arvid får kreft og han sjøl skal skilles. Mora drar med ferja Holger Danske til Danmark, dit hun kommer fra, og Arvid følger etter.

Men boka handler også om tida på begynnelsen av 1970-tallet, den mest hektiske AKP-ml-tida da revolusjonære av Arvids type sjølproletariserte seg og jobbet i industrien.

Romanen fikk årets Bragepris i klassen skjønnlitteratur, og da er den vel god? Jo, da – den er det. Men hvorfor? Er vi ikke lei Arvid Jansen nå og hans litt Woody Allen-aktige grublerier og livskriser? Jeg er ikke det.

Og det skyldes i all hovedsak språket og nærheten til levd liv. Få norske forfattere, om noen, er så språklig ujålete som Petterson. For eksempel dette, allerede på side 12:

”De bodde i et rekkehus med kjøkken og stue i første etasje og tre små soverom og et knøttlite bad i annen. Jeg vokste opp i den leiligheten. Jeg kjente hver rynke i tapetet, hver sprekk i golvet, hver eneste skremmende krok i kjelleren. Det var et Selvaaghus. Hvis du sparka hardt nok i veggen, forsvant foten inn til naboen.”

Sånn kan det altså gjøres. Det merkelige er at det nesten bare er Per Petterson som gjør det.

Skal jeg innvende noe mot denne romanen må det være kjærlighetshistorien i tilbakeblikket til 70-tallet. Det er lite ved denne historien som gir oss innblikk i hvorfor de to skiller seg mange år seinere. Hvorfor skal vi høre om denne historien da?Her sporer fortelleren dessverre av. Men resten går på skinner.