Alf Inge Molde (tekst)

Jan Inge Haga (foto)

– Skolen står først klar neste høst. Men allerede nå kan vi gå rundt og se hvordan det blir. La meg bare stikke hodet inn døra, slik at vi kommer oss på innsiden, sier prosjekteringsleder Thomas Iversen og går et skritt til siden.

Vi står i den sosiale sonen hos bygg- og eiendomsutviklingsselskapet NCC på Forus i Stavanger. På tv-skjermen bak Iversen ser vi foajeen i det som skal bli den nye Damsgård skole i Bergen åpne seg opp. Et raskt klikk på joysticken sender ham videre til andre etasje og det som skal bli kantineområdet. Det ser stilig ut på skjerm.

Men inni den tredimensjonale verdenen i VR-brillene er han enda nærmere virkeligheten. Et klikk til, og plutselig er vi på taket og inspiserer solfangerne og utsikten over lekeområdet.

ETT AV VERKTØYENE: Innen 2025 skal digitalisering av bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen kutte kostnadene med en fjerdedel, halvere klimagassutslipp, øke prosjektgjennomføringen med 50 prosent og øke eksport av produkter og tjenester med 50 prosent. VR er ett av verktøyene, sier Thomas Iversen. Karina Andersson gleder seg til å ta teknologien i bruk.

LO-Media

– I dette programmet ser vi bare arkitekttegningene, sier Iversen og lukker programvaren fra amerikanske InsiteVR, før han åpner det samme prosjektet i svenskutviklede BIMXplorer. Her forsvinner overflatene og detaljnivået i grafikken. Til gjengjeld er alle de ulike fagtegningene smeltet sammen i en modell som gjør det mulig å hente fram all teknisk informasjon i løpet av en – to – tre.

• Ja, vi vil ha hjemmekontor

Kjøpte utstyret i mars

VR-opplevelsen er mye mer oversiktlig og intuitiv enn 2D-tegninger. Og mer effektivt, når man mestrer kommandoene.

– Dette er så kult! utbryter HMS-leder Karina Andersson, mens hun vandrer rundt inni et annet utbyggingsprosjekt, Lyngården i Trondheim. Hun tror at teknologien også kan få store følger for sikkerheten og effektiviteten på byggeplassene.

Foreløpig er NCC helt i startgropen. VR-settet fra HTC Vive ble kjøpt inn i mars. Men ambisjonene er høye. Å vandre rundt i 3D-modeller og å få et inntrykk av hvordan alt blir seende ut når det står ferdig gir et helt annet inntrykk av rom og løsninger enn man har kunnet lese ut av tegninger til nå. Iversen tror at teknologien kan føre til verdiskaping i alle ledd - fra utbyggere, bygningsarbeidere og funksjonærer til eierne, brukerne og de som skal drifte bygningene i fremtiden.

Satsningen er i tråd med det overordnede digitale veikartet i bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen. Bransjen har samlet seg om et mål om å være heldigitalisert innen 2025. Dette skal ifølge Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) føre til en kostnadsreduksjon på 25 prosent. Samtidig skal digitalisering halvere klimagassutslippene, øke prosjekt­gjennomføringen med 50 prosent og sørge for økt eksport av produkter og tjenester med 50 prosent i forhold til dagens nivå.

– VR er ett av skrittene på veien, sier Iversen.

Den tredje bølgen

Det ser kanskje ut som et leketøy, men VR-teknologien er nå på full fart ut i industrien. Veien frem til dagens produkter har vært lang og kronglete. Den første VR-maskinen dukket opp så langt tilbake som i 1962 og kombinerte korte 3D-filmer med stereolyd, vind og lukt. Sensorama ble imidlertid ikke noen suksess.

På 1990-tallet dukket teknologien opp på nytt. Blant annet satset Nintendo i 1995 tungt på spillkonsollen Virtual Boy, som kombinerte spill, videobriller og håndkontroll. Nykommeren solgte bare 770.000 eksemplarer og gikk ut av produksjon etter kun ett år. Sega prøvde seg med Sega VR-1, uten større hell, og Apple lanserte Quicktime VR i 1994. Sistnevnte leverte strengt tatt ikke VR-opplevelser, men 360 graders panoramafoto.

Samtidig har NASA satset på VR de siste 20 årene. Det samme har man gjort innen militæret, luftfart og medisin. Men det har aldri nådd ut til massene. Til det har teknologien vært for dyr og vanskelig tilgjengelig. I tillegg har man slitt med at brukerne blir kvalme.

I dag er vi inni den tredje VR-bølgen, og med aktører som HTC, Samsung, Google, Playstation, Facebook og Occulus Rift på banen spås dette å bli det endelige gjennombruddet for VR. Potensialet er stort, mener det Stavanger-baserte teknologi- og kommunikasjonsselskapet Doublethink.

RUNDTUR: Damsgård skole i Bergen står først klar neste år, men allerede nå kan prosjekteringsleder Thomas Iversen i NCC få et inntrykk av hvordan det vil være å gå rundt inni skolen. Det krever litt plass og albuerom. Og en kraftig gaming-pc som ikke lagger og skaper kvalm. Bokstavelig talt.

LO-Media

Helseteknologi

Sammen med Helse Vest – SESAM, Regionalt Kompetansesenter for Eldremedisin og Samhandling, gjennomførte Doublethink en mulighetsstudie av VR-bruk blant friske, eldre personer i første halvdel av 2017. Testpersonene, som var pensjonert helsepersonell og seniorrådgivere på SESAM, fikk teste fire ulike demoer i VR-brillene. Spennet var fra en rolig tur på stranda og omvisning i Stavanger hermetikkmuseum til publikumspremiere på en revy i Stavangeren og berg- og dalbanetur i Kongeparken.

– Halvparten hadde ikke lyst til å prøve berg- og dalbanen, men alle ville prøve det andre. Det ble mye hyl og latter, sier prosjektleder og leder for konseptutvikling i Doublethink, Magnus Vågen Birkenes.

Målet med mulighetsstudien er på sikt å undersøke om visualiseringsteknologien i gitte situasjoner kan være gunstig for personer med demens og kronisk sykdom, deres pårørende og helsepersonell, forteller stipendiat og forskningsansvarlig for prosjektet, Martha Therese Gjestsen, og senterleder ved SESAM, Ingelin Testad. Etter testrunden gjennomførte Gjestsen fokusgruppeintervju av deltakerne, først og fremst for å høre hvilke muligheter de så.

– Dette er en ny måte å tenke helse på, og brukere må være involvert i prosessen. Teknologer peker på uante muligheter, men det er viktig for sykehuset å forske grundig for å finne løsninger som passer oss, sier Gjestsen, og legger til at beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at hver femte nordmann trolig vil være over 70 år om 40 år.

– Parallelt blir det færre yrkesaktive i helsesektoren. Hvis vi skal opprettholde dagens tilbud, må vi tenke nytt. Blant annet rundt bruken av teknologi, sier hun.

Planer videre

Mulighetene er mange. En kan lage spesialtilpasset innhold til bestemor og bestefar gjennom å filme en tur rundt i barndomshjemmet, familiefester og –middager og konserter med favorittartisten.

– Det viktige er at dette skal styres ut fra brukernes behov og at det ikke er industrien som sitter i førersetet. Således kan samarbeidet med Doublethink ha potensial for å utvikle noe brukeren virkelig behøver, sier Testad.

Innholdet skal være lett å lage med stadig billigere videokamera som kan filme i 360 grader eller add-ons til mobiltelefonkameraene. Det hele kan settes sammen og bearbeides med tekst, hotspots og navigasjonsstier i Doublethinks egenutviklede programvare ImagineVR. I England har man brukt teknologien på en annen måte. Blant annet har Alzheimers society laget gratis VR-materiell som gjør det mulig for helsepersonell og pårørende å oppleve hvordan det er å ha demens.

Ingen av testpersonene i mulighetsstudien i Stavanger hadde prøvd VR før, og flere trengte noe hjelp til å komme i gang. En konkret tilbakemelding teknologene tar med seg videre, er at enkelte opplevde perspektivet i filmene som rart. Kameraet var rett og slett stilt for høyt til at det opplevdes naturlig for personer som gjerne er 20 centimeter kortere enn fotografen.

– For oss, som et lite norsk selskap, er det ikke naturlig å tro at vi kan ta opp konkurransen med de store kanonene på hardware-siden. Vi satser heller på å utvikle innhold og å jobbe med historiefortelling, sier Vågen Birkenes.

Samarbeid

Uten faglig forankring tror han ikke at VR blir et verktøy industrien trenger og som kan utgjøre en forskjell. Skal det industrialiseres, må det komme på plass et samarbeid mellom teknologiutviklere, innholdsprodusenter og fagspesialister. I mange industrier, for eksempel innen helse, IKT og militæret, stilles det meget strenge krav til forskning og utvikling, og alt må være godkjent og forankret. Går man ikke tjenestevei når man introduserer slike nye teknologier i bransjen, tror han ikke det er noen sjanse for kommersielt gjennombrudd.

– Samarbeidet med SESAM har vært nøkkelen i dette prosjektet. De besitter en enorm faglig kompetanse innen eldremedisin og behandling, og har sørget for at dette har fått en forskningsbasert grunnmur med støtte oppover i sykehussystemet. Skal man klare å etablere en ny behandlingsmetode eller industriell tilnærming med slike teknologier, er samarbeid med de rette personene alfa og omega, sier Vågen Birkenes.

Utstyret er godt nok allerede

Hos NCC erkjenner Thomas Iversen at noen rister litt på hodet.

– Det er mange som ler litt av det og sier at man heller må være litt mer med i the real reality. Men VR er et godt supplement, sier han.

– Når tror du at dette er et standardverktøy i byggebransjen?

– Når sønnen min på tolv år kommer inn i bransjen om ti til 15 år tror jeg målet er nådd. Vennene hans sitter allerede og animerer og modellerer med bevegelelige komponenter. Det kommer også til å være helt naturlig for fagarbeiderne. Det blir en glidende overgang, spår Iversen.

– Men utstyret er allerede godt nok til at vi setter i gang nå.

• Et grantre kan gi ved verdt 360 kroner – norske industriarbeidere kan firedoble verdien

• – LO-tillitsvalgte bør si ja til teknologi

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

LO-Media

SKYTER SEG RUNDT: Ved hjelp av håndkontrollene kan man skyte seg rundt, altså forflytte seg, i 3D-modellene.

LO-Media