Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Arbeidstakerne kan miste et viktig støtteapparat dersom regjeringen får det som den vil. Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) foreslår å avvikle Bedriftsdemokratinemnda og overføre et begrenset mandat til Tvisteløsningsnemnda.

Bedriftsdemokratinemnda er ei statlig nemnd som har eksistert siden kongen vedtok den i statsråd i 1972. Den er satt sammen av representanter fra LO og NHO, i tillegg til en nøytral ledelse. Nemnda har som sin viktigste oppgave å godkjenne felles representasjonsordninger inn i styrer. Nemnda har myndighet til å gjøre unntak fra regelverket, for eksempel i overgangsperioder. Den avgjør også klager i forbindelse med valg til styrende organer.

• Renholder Inger Synnøve (59) ble fratatt 1,3 millioner i pensjon

LO advarer mot kutt

ASD foreslår å innskrenke nemndas mandat. De vil overføre behandlingen av valgklager til Tvisteløsningsnemnda. Problemet med dette, mener LO i sitt høringssvar, er at de to nemndene besitter ulik kompetanse om jussen: Bedriftsdemokratinemnda kan sitt om selskapsrett (hvor reglene om representasjon er nedfelt), mens Tvisteløsningsnemnda er finstilt på arbeidsmiljøloven.

Selskapsrett og bedriftsdemokrati er så komplisert at arbeidslivet trenger en egen nemnd avsatt til dette feltet, mener LO. Tvisteløsningsnemnda har ifølge LO nok å gjøre fra før, og har allerede for lang saksbehandlingstid.

Endringene ASD foreslår, vil ifølge LO føre til at arbeidstakerne og fagforeningene mister muligheten til å følge opp kravene sine.

Hvorfor er Bedriftsdemokratinemnda viktig?

LO er bekymret for at forslagene fra ASD i mange tilfeller vil bidra til å heve konfliktnivået i arbeidslivet. I eksemplene nedenfor har nemnda bilagt uenigheter:

• Virksomheter der ledelsen har invitert motparten til å begrense representasjonen. Det oppstår et problem når det hverken er en sterk fagforening eller et flertall blant de ansatte som støtter dette. Dette er saker som trenger en nemnd, påpeker LO.

• Norske storselskaper med datterselskaper i utlandet. Dersom man bare ønsker en ordning for den norske delen, må man søke nemnda om det. I praksis vil det være vanskelig å lage en felles ordning som også omfatter land uten tradisjon for denne typen representasjon og samarbeid.

• Samvirkene. Her har nemnda vært med på å avklare valgkretsinndelinger.

• Utskilling. Da Statoil skilte ut bensinstasjoner, og nemnda godkjente ansattrepresentasjon i interimstyret, skjedde det mot selskapets ønske.

Nemnda har også godkjent felles representasjon i konserner og foretaksgrupper, mot selskapenes ønsker.

• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge