Rasisme
Barndomsvenninnen medvirket til drapet på Benjamin Hermansen. Nå vil Yngvild kurse andre i antirasisme
Yngvild Kristensen har en helt spesiell motivasjon for å delta i Norsk Folkehjelps arbeid mot rasisme.
GAMMELT BREV: Yngvild Kristensen med brevet hun mottok fra Veronica Andreassen i ungdomsårene.
Ragnhild Heyerdahl
ragnhild@lomedia.no
Yngvild Kristensen sitter med et brev i hånden. Brevet er datert mandag 25. oktober 1999, og på baksiden av konvolutten er det med runde, litt barnslige bokstaver skrevet et sitat:
«Vi må sikre eksistensen til vårt folk og en fremtid for våre hvite barn».
Brevet er fra Veronica Andreassen, som i barndommen var Yngvild Kristensens nære venninne. En januarkveld i 2001, drøyt to år etter at hun sendte dette brevet, begår den da 17 år gamle Veronica en handling som skal ryste hele Norge: 15 år gamle Benjamin Hermansen fra Holmlia i Oslo blir knivstukket og drept av personer fra nynazistmiljøet, og Veronica blir senere dømt til tre års fengsel for «medvirkning til legemsbeskadigelse med døden til følge». Retten legger til grunn at drapet var rasistisk motivert.
KURS: Yngvild Kristensen (i midten) deltok på Norsk Folkehjelps kurs «Antirasist – fra holdning til handling» på Sørmarka. Målet er å bli kursleder på sikt.
Ragnhild Heyerdahl
Nære venner
Veronica og Yngvild var begge hestejenter som barn. De vokste opp i terrasseblokkene på Hånes, en fredelig bydel i Kristiansand kommune. Yngvild i Plommeveien 1 og Veronica i Plommeveien 3. Veronica var ett år eldre enn Yngvild og gikk på en annen barneskole, men på fritiden var de var mye sammen.
– Vi var veldig nære. Vi tilbrakte masse tid i stallen sammen, og hun var også med min familie på ferie noen ganger, forteller Yngvild.
I dag er Yngvild 37 år, bor på Kongsberg og studerer økonomi og ledelse. Barndomsvenninnen har hun ikke hatt kontakt med siden hun var i tenårene. Brevet dukket tilfeldig opp mens hun sorterte i gamle brev og kort fra oppveksten.
– Det føles veldig rart å lese det nå. Det er på en og samme tid preget av en tenåringsjentes uskyld, og samtidig det motsatte av uskyld. Det er ting der som en 15-åring ikke skal være opptatt av.
Ragnhild Heyerdahl
I brevet skriver Veronica om gutter og kjærester. Hun spør om Yngvild fremdels er «hypp på» en gutt de begge kjenner, og hun forteller stolt at hun og kjæresten har vært sammen i «1 mnd og 3 dager!». I linjene som følger, skifter brevet tema. Her forsøker hun å verve Yngvild til Vigrid. Med brevarket følger det også en liten lapp med et sitat fra Tommy Olsen. Trolig er dette den samme Tommy Olsen som i dag leder den norske grenen av den høyreekstreme gruppen Den nordiske motstandsbevegelsen. Arket er pyntet med et hakekors tegnet med svart kulepenn.
– Hun forsøkte å verve alle som var «ariske». Jeg var selvsagt ikke interessert, forklarer Yngvild.
Vigrid og Boot Boys
Det var i tenårene det begynte å bære utfor med Veronica, forteller Yngvild. Hun begynte å vanke i dårlige miljøer og med dårlige folk. Dette var på slutten av 1990-tallet, på et tidspunkt da nynazismen blomstret i Kristiansand. Særlig var Vigrid aktive. Her fant Veronica Andreassen mennesker som tok imot henne. Det er på denne tiden at Veronica skriver brevet til Yngvild.
16 år gammel flytter hun til Oslo, der hun blir en del av det nynazistiske Boot Boys-miljøet. Det er her hun blir kjent med Ole Nicolai Kvisler og Joe Erling Jahr, som i 2001 tar livet av Benjamin Hermansen.
MARKERING: 26. januar i år var det 20 år siden det rasistiske motiverte drapet på Benjamin Hermansen.
Brian Cliff Olguin
Sjokk og skam
Yngvild Kristensen husker hvordan hun reagerte da hun fikk vite at barndomsvenninnen hadde deltatt i ugjerningen.
– Det var så mange følelser. Jeg ble kvalm. Jeg var utrolig forvirret, skuffet, lei meg og sint. Det var nesten hele følelsesregisteret.
Innimellom alle følelsene kjente hun også på en skam for at hun hadde vært Veronicas venn. Kunne hun ha gjort noe for å hindre det som skjedde? Den tanken har dukket opp mange ganger siden.
– Jeg kjenner fortsatt på at jeg skulle ha sagt fra til noen.
Tenåringen Yngvild snakket aldri med noen voksne om barndomsvenninnens holdninger. Og brevet ble lagt i en skoeske sammen med bursdagskort, konfirmasjonskort og annet hun ønsket å ta vare på.
– Hun delte sine meninger og sin nynazistiske ideologi med mange. Det var ikke noe hun la skjul på. Men ingen tok henne alvorlig. Jeg trodde det bare var snakk. At hun bare hadde det i kjeften.
ANTIRASISTISK ARBEID: Yngvild Kristensen mener at særlig ungdom trenger bedre verktøy for å imøtegå og håndtere rasisme.
Ragnhild Heyerdahl
Fra ord til handling
Da vi i sommer markerte at det var ti år siden terrorangrepet 22. juli 2011, talte AUF-leder Astrid Hoem om sammenhengen mellom ord og handlinger.
«Alle hatefulle ord fører ikke til terror, men all terror starter med hatefulle ord», sa Hoem.
– Disse ordene, at ord kan bli til handling, de traff meg veldig, forteller Yngvild.
Veronica Andreassens ord var et forvarsel. Siden har vi sett flere eksempler på at handlinger starter med ord, påpeker Yngvild Kristensen: Massakren på Utøya. Drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrepet på Al Noor-moskeen i Bærum.
– Det ble viktig for meg å gjøre noe aktivt for å bekjempe rasisme. Jeg vil bidra til at noe sånt ikke glipper mellom fingrene mine én gang til.
I regi av Norsk Folkehjelp har Yngvild Kristensen deltatt på kurs i antirasistisk arbeid. På sikt er målet å bli kursleder for andre.
I dag skulle hun ønske at tenåringen Yngvild hadde hatt andre verktøy for å håndtere den utviklingen hun ble vitne til hos barndomsvenninnen.
– Hadde det skjedd i dag, hadde jeg levert det brevet til politiet og meldt fra om at jeg er bekymret for at dette kan eskalere.
PERSONLIG BREV: I brevet forsøker Veronica Andreassen å verve Yngvild Kristensen til Vigrid.
Ragnhild Heyerdahl
Rask radikalisering
I dag synes hun det er skremmende å tenke på hvor fort prosessen gikk, fra Veronica gikk inn i nynazistmiljøet til hun aksepterte vold mot folk av andre «raser», som legitimt.
– Jeg tror det er viktig at ungdommer spesielt får gode verktøy for å imøtegå og håndtere rasisme. Vi kan ikke lenger late som at rasismen ikke finnes.
– Tror du at du kunne endret på noe den gangen?
– Det er vanskelig å si. Det er ikke sikkert det hadde gjort noen forskjell. Men jeg angrer på at jeg ikke fortalte det til noen. Jeg skulle ønske at jeg den gangen hadde hatt den kunnskapen jeg tilegner meg nå, sier Yngvild Kristensen.
LO-Aktuelt har forsøkt å kontakte Veronica Andreassen, men hun har ikke besvart våre henvendelser.
Vil kurse fagbevegelsen i antirasisme
Mange i fagbevegelsen har vært i kontakt med Norsk Folkehjelp og ønsker kursing i antirasistisk arbeid. Det forteller Marita Holmeset-Varpe, politisk rådgiver i Norsk Folkehjelp. Folkehjelpa er for tiden i gang med å utvikle et nytt kurstilbud i antirasisme. Målet er å tilby kurs til bedrifter og organisasjoner, blant annet til fagforeninger, tillitsvalgte og ansatte i fagbevegelsen, forteller Holmeset-Varpe.
Den første modulen i kursopplegget har fått tittelen «Antirasist – fra holdning til handling». Utover høsten og våren vil det komme flere moduler, blant annet i «hatefulle ytringer» og «deepfake», står det på Norsk Folkehjelps hjemmesider.
Ett av LO-forbundene som har et uttalt mål om å jobbe med antirasistisk holdningsarbeid, er Fellesforbundet. I høst lanserte forbundet en egen handlingsplan mot høyreekstremisme. Her står det at forbundet har som mål å sette flest mulig av sine medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i stand til å kunne ta til motmæle mot rasisme og ekstreme holdninger. I planen står det også at dette er noe forbundet vil samarbeide med Norsk Folkehjelp om.
TILBYR KURS: Marita Holmeset-Varpe jobber med Norsk Folkehjelps satsing mot antirasisme. Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon,
Ragnhild Heyerdahl
