Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

«Velfærdsforliget» i 2006 skisserte en gradvis opptrapping av den danske pensjonsalderen. Dagens folkepensjonsalder, som er 67 år, skulle øke til 77 år ved neste århundreskifte.

Nå har «Kommissionen om tilbagtrækning og neslidning» foreslått at ett ekstra leveår ikke bare skal forlenge perioden du må jobbe, men også den perioden du kan være pensjonist.

Det innebærer at økningen i pensjonsalder halveres i forhold til dagens regler, ifølge Beskæftigelsesministeriet, det danske arbeidsdepartementet.

Skjer etter 2045

De nye foreslåtte reglene slår først ut i 2045 med en reduksjon på et halvt år til 70,5 år. I 2060 blir effekten på 1,5 år og pensjonsalderen 71,5 år.

Ved århundreskiftet blir den nye folkepensjonsalderen 74 år, en reduksjon på tre år.

Ett poeng med ordningen er at alle generasjoner kan forvente en like stor andel av livet som pensjonist. Kommisjonen mener at deres forslag vil føre til 80.000 færre mennesker i jobb fram mot 2100. Prislappen på det vil være rundt 18 milliarder danske kroner.

Fagbevegelsen positiv

Fagforbund og den danske hovedorganisasjonen, FHO, støtter innstillingen. Lizette Risgaard som leder Fagbevægelsens Hovedorganisation (FHO) oppfordrer politikerne til å følge opp kommisjonen.

– Kommisjonens anbefalinger etterlater ingen tvil; vi er nødt til å gripe inn overfor folkepensjonsalderens himmelflukt, sier Risgaard.

Hun støtter også forslaget om at det skal bli lettere for folk å spare til egen pensjon ved siden av de kollektive ordningene.

– Det er en riktig god idé at alle generasjoner får den samme andelen av livet på pensjon, sier Claus Jensen som leder Dansk Metal.

Han erkjenner at det har vært behov for å øke pensjonsalderen for å sikre en økonomisk forsvarlig pensjonsordning, men konstaterer at politikerne har strammet skruen altfor mye.

Jensen mener kommisjonen nå har funnet en fornuftig balanse. Nå håper han på en ny bred politisk avtale på Christiansborg som gir folk trygghet for når de kan gå av med pensjon.