Dette er en sak fra
LO Aktuelt
Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.
Les mer fra oss
Krigen i Ukraina, europeisk forsvarssamarbeid:
Arbeidstakere og arbeidsgivere jobber for at Danmark skal bli med i EUs militære samarbeidsavtale. 1. juni blir det folkeavstemning.
Danmark og Malta er de eneste EU-landene som har tatt forbehold om ikke å delta i de deler av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk som påvirker forsvarsfeltet. Det betyr at de verken finansierer eller deltar i EUs militære operasjoner. Danmark har heller ikke stemmerett i Ministerrådet når det dreier seg om forsvarspolitikk.
Dansk Metal har nå kastet seg inn i debatten og vil arbeide for at det blir et ja til å fjerne forsvarsforbeholdet. Regjeringen varslet søndag 6. mars at det blir en folkeavstemning om dette 1. juni. Det er et bredt flertall i Folketinget som støtter både en folkeavstemning og en betydelig styrking av dansk forsvar.
– Det er helt avgjørende at Danmark er med i kjernen i EU-samarbeidet, også på forsvarsområdet. Russlands ulovlige invasjon i Ukraina har gjort denne debatten enda mer aktuell, sier forbundsleder Claus Jensen i Dansk Metal i en pressemelding.
Krigen i Ukraina: Hundrevis av norske arbeidsplasser kan forsvinne som følge av sanksjonene mot Russland
Mange av forbundets drøye 100.000 medlemmer jobber i Forsvaret eller dansk forsvarsindustri. Jensen understreker at forsvarspolitikk også er industripolitikk. Han forventer at regjeringens økte satsing på forsvaret også vil føre til nye arbeidsplasser.
Også Dansk Industri (DI) er positive til at Danmark nå skal engasjere seg i EUs forsvarspolitiske arbeid.
– Det er viktigere enn noen gang at vi står sammen i EU og i Nato, sier Joachim Finkielman som er direktør for «DI Forsvar og sikkerhed».
EU har opprettet et forsvarsfond på rundt 60 milliarder danske kroner og det er igangsatt et sekstitall prosjekter, ifølge Dansk Industri.