TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Kryptovalutaer, Bitcoin, blockchain. På slutten av fjoråret og begynnelsen av dette året har det vrimlet av oppslag om bitcoin, kryptovalutaer og blocchain. En enkel undersøkelse i avisdatabasen Retriever viser at det i desember 2017 var 810 oppslag om Bitcoin. Året før var det 61.

Mange av nyhetene handlet om nordmenn som hadde tjent store penger. Men i skyggen av dette har også bitcoins popularitet blant kriminelle økt.

I rapporten fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES), «Nyere betalingstjenester», drøftes mulighetene for kriminelle til å bruke bitcoin sammen med «det mørke internettet» for å overføre verdier etter kriminelle handlinger.

«Kripos’ erfaringer med nyere betalingstjenester gjelder i stor grad bruk av kryptovaluta til kjøp av ulovlige varer og tjenester, gjerne i kombinasjon med hvitvasking ved bruk av ulike internettbaserte betalingstjenester, og uttak av utbytte ved bruk av forhåndsbetalte kort. Sakene har ofte sin opprinnelse på det mørke nettet,» heter det i rapporten.

Dette er bitcoin

Hva er egentlig bitcoin og kryptovaluta? Hvordan virker det?

For å begynne med det enkleste; Bitcoin er den mest kjente av flere ulike kryptovalutaer. Valuta er som kjent et annet ord for penger. Penger er et betalingsmiddel. Med penger kan en bytte til seg reelle nytteverdier som tjenester og varer. Penger bygger på tillit. Når du mottar betaling i form av kontanter stoler du på at pengene kan byttes til reelle verdier. Det gjelder også bitcoin. Den som mottar betaling i bitcoin, stoler på at verdien lar seg veksle inn i andre verdier. Siden det ikke finnes fysiske bitcoinpenger, kalles bitcoin en virtuell eller digital valuta.

Ingen bestemmer over bitcoin

Etter hvert som kontanter blir mindre og mindre viktig som betalingsmiddel, er også norske kroner på vei til å bli en virtuell valuta, en valuta skjult for øyet.

Forskjellen på bitcoin og norske kroner er at det er Norges bank som bestemmer over den norske krona. Ingen bestemmer over bitcoin. Det er ingen nasjonalbank som garanterer verdien. Ideologien bak bitcoin er en antiautoritær ideologi.

For at markedet ikke skal oversvømmes av bitcoin, og verdien falle til null, er produksjonen av valutaen svært komplisert. Kompliserte regneoperasjoner og stor datakraft må til for å produsere bitcoin.

Det skal ha vært japaneren Satoshi Nakamoto som fant opp kryptovalutaen bitcoin. I 2008 publiserte han et notat som beskrev kryptovaluta og hvordan den virket. Problemet er at Nakamoto eksisterer ikke. Nakamoto er et pseudonym og ingen har klart å identifisere personen.

Desentralsiert valuta

Ideen om en desentralisert valuta er ikke ny. Økonomen Friedrich Hayek ga i 1976 ut boka «Denationalisation of Money» («Avnasjonalisering av penger»). Hayek argumenterer for at alle kan lage sin egen valuta, det er den mest konkurransedyktige, den som opparbeider mest tillit, som «vinner». Hayek er kjent som en liberalistisk økonom som fryktet statlig styring og fagforeninger.

Betaling med bitcoin skjer ved såkalt blockchain-teknologi (blokkjedeteknologi). Denne teknologien kan brukes til andre formål enn kryptovalutaer. Blokkjedeteknologien bygger på at alle transaksjoner samles i en database. Hver av aktørene har sin identiske kopi og hver gang det skjer en transaksjon, blir den føyd til databasen. Forbindelsene mellom databasene, kjedene i lenken, er kryptert slik at ingen vet hvem som er forbundet med hvem.

Komplett uforståelig

Kryptering innebærer å gjøre informasjon uleselig for de som ikke har krypteringsnøkkelen. De som har nøkkelen kan «låse opp» og lese informasjonen. For de som ikke har nøkkel vil innholdet framstå som komplett uforståelig.

Ifølge informasjonsviter Torstein Utne, er ikke databasene i seg selv kryptert. Det er bare forbindelsene mellom som er kryptert. Databasene er derfor ikke egnet til å inneholde personinformasjon. I en artikkel i Dagens Næringsliv 4. januar peker han på dette som en viktig begrensning for denne teknologien.

Dessuten kreves mye energi. Etter hvert som flere transaksjoner blir lagt til, vil databasene vokse. Hver person som knytter seg til kjeden, vil få sitt eget eksemplar av databasen. Når en transaksjon blir utført, blir databasen distribuert til alle brukerne. Dette gjør at datamengden som overføres vokser, og overføringshastigheten vil gå ned. Utne anslår at overføringshastigheten for en bitcointransaksjon er mellom 30 minutter og 16 timer. Slike transaksjoner vil derfor kreve mye datakraft og strøm. Det er anslått at bare driften av dagens mengde bitcoin krever like mye elektrisk strøm som hele Irlands strømforbruk.

Tape 300 kroner på ti dager

Kryptovalutaer har vært sett på som et ideelt verktøy for kriminelle til å overføre verdier mellom land uten myndigheters viten og vilje. Fra et kriminelt ståsted er det to problemer. For det første at det er komplisert å gjøre om de virtuelle verdiene til reelle verdier som varer og tjenester. For det andre at bitcoin-kursen svinger enormt.

15. januar investerte jeg via «nettbanken» Coinbase 900 kroner i de tre kryptovalutaene, bitcoin, eteherum og litecoin. Ti dager seinere, 25. januar solgte jeg valutaen, og fikk 600 kroner tilbake. For mitt kryptovalutaeventyr forsvant 80 kroner i gebyrer. Å tape 1/3 av formuen på ti dager illustrerer hvor lite egnet kryptovalutaer er som betalingsmiddel for å bytte verdier. Målet med valuta som byttemiddel er at de skal avspeile like verdier.

Nyhet fra Sør-Korea

Men hvordan bruker en bitcoin?

I TV-dokumentaren Bitcoineksperimentet oppsøker Amund Sjølie Sveen flere steder i Sverige som tar imot betaling i bitcoin som betaling. En svensk drosjesjåfør, nettbutikken Webhallen og Foxx bar i Gøteborg. Vi sendte en mail for å høre om det fortsatt var aktuelt med bitcoin-betaling. Det var det.

I nettbutikken var det ikke synlige bitcoin-priser, men en kunne betale med bitcoin. Vekslingskursen var kursen ved kjøpstidspunktet. Foxx hadde kuttet ut bitcoin og gått over til en annen valuta, bitcoin cash.

Det blir en stund til det blir mulig å betale med bitcoin hos Rema. Kanskje til og med slike valutaer blir forbudt. Årsaken til at min investering i kryptovalutaer var så mislykket, var en nyhet fra Sør-Korea. Sør-Koreas justisminister varslet et lovforslag som vil forby all form for handel av kryptovaluta. Da stupte kursen.