Kommentar: Svein-Yngve Madssen, redaktør i LO-Aktuelt

Noe av det jeg aldri har klart å forstå er hvorfor borgerlige politikere og enkelte arbeidsgivere – ikke evner å handle rasjonelt, til tross for at det åpenbart er lønnsomt. Noen ganger kan motstanden dreie seg om ideologi, men stort sett virker det bare som dumskapen tar overhånd. Høyres landsmøte illustrerer dette godt.

p

I sitt nye stortingsprogram fastslår Høyre at høy organisasjonsgrad er en konkurransefordel og at partiet vil videreutvikle den norske modellen. De erkjenner også at gjennom samarbeidet mellom arbeidsgivere og arbeidstagere har Norge skapt ett av verdens mest moderne og omstillingsdyktige arbeidsmarkeder. I prinsipprogrammet er Høyre for et reelt trepartssamarbeid og et godt organisert arbeidsliv.

Partileder Erna Solberg stiller seg sikkert bak disse kloke formuleringene. Statsminister Erna Solberg fører derimot en politikk som motarbeider landsmøtevedtakene. Det siste eksempelet er at regjeringen vil fjerne det som står i dagens læreplan om partene i arbeidslivet og den norske arbeidslivsmodellen. LO, YS, NHO og Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg er blant dem som ønsker å styrke elevenes kunnskap om betydningen av et organisert arbeidsliv og den norske modellen. Statsministeren sier nei.

Det er nesten ironisk at et parti med konservative røtter ikke ser betydningen av å ta vare på noe som gjennom en årrekke har vist seg å være svært verdifullt for det norske samfunnet. En av de beste investeringen regjeringen kan gjøre er å legge til rette for høyere organisasjonsgrad, utvikle trepartssamarbeidet, jobbe sammen med fagbevegelsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Og ikke minst føre en økonomisk politikk som bidrar til mindre forskjeller og som styrker økonomien til folk flest og ikke bare til de få rike. Det siste bidrar til tillit i samfunnet; en undervurdert og helt avgjørende verdi for den norske modellen.

Enda viktigere er det å forstå den norske modellen. Men, er det noe seks år med Erna Solberg som statsminister har vist oss, så er det at verken hun eller regjeringen har tatt inn over seg at modellen handler nettopp om tillit og gjensidige forpliktelser hvis den skal fungere og overleve. Denne verdifulle kunnskapen burde hun lært allerede i skolen. Om ikke noe annet må de la dagens ungdom lære betydningen av samarbeid, tillit og hvordan verdens mest moderne arbeidsliv fungerer.

p

Hvorfor sier de nei til noe som så åpenbart er riktig og viktig? Er de redde for at ungdommen vil forstå hvem som har konstruert modellen og bygget samfunnet?