Martin G. Slørdal (tekst og foto)

martin@lomedia

Veiene skal brøytes og strøs, grøftekantene må slås. Men hvem skal egentlig få jobbe med vedlikehold av vei i Trøndelag?

Det spørsmålet har utløst en politisk dragkamp som har pågått i fylket siden 2019.

Anbudskontrakter på veivedlikehold lyses ut som hovedregel ut hvert femte år. I flere runder tidligere har Trøndelag fylkeskommune vedtatt at det skal stilles krav til landsdekkende tariffavtaler for entreprenører som får tildelt slike kontrakter.

Før sommeren kom spørsmålet opp igjen. Da bestemte Trøndelag fylkeskommune rammene for driftskontrakter for drift og vedlikehold av tre veistrekninger. Kontraktene lyses ut mot slutten av året.

I fylkestinget stemte Arbeiderpartiet, sammen med SV, KrF og Rødt, for et forslag om at entreprenører må inngå landsdekkende tariffavtale for å få kontrakten.

Hensikten var å forebygge sosial dumping og styrke partssamarbeidet i arbeidslivet.

Et alternativt forslag fra Høyre fikk imidlertid flertall sammen med blant annet andre Senterpartiet og Venstre.

I forslaget var kravet om landsdekkende tariffavtaler tatt bort.

Kan åpne opp for useriøse

Pål Sture Nilsen er fylkestingsrepresentant for Ap og er distriktssekretær i avdeling 8 Midt Norge i Arbeidsmandsforbundet (NAF) i Trondheim.

Han har lenge jobbet politisk for at det skal være et krav om landsdekkende tariffavtaler i anbudskontraktene.

Mange medlemmer i NAF arbeider med vedlikehold av vei. Han frykter konsekvensene av forslaget som ble vedtatt før sommeren.

I dag har alle entreprenørene som driver veivedlikehold på fylkesvei i Trøndelag, landsdekkende tariffavtaler.

Det nye vedtaket kan i verste fall åpne opp for useriøse aktører i fylkeskommunen, advarer Pål Sture Nilsen.

Pål Sture Nilsen frykter at useriøse aktører kan slippe til når kravet om landsdekkende tariffavtaler droppes.

Martin Guttormsen Slørdal

Prinsipielt viktig

Nilsen forklarer at lovverket rundt offentlige anskaffelser er med på sikre lønns- og arbeidsvilkårene i selskapene som deltar anbudsrundene.

Kravet om tariffavtale også har en prinsipiell side, mener fylkespolitikeren. Det handler om å hegne om den norske modellen og trepartssamarbeidet.

– Med en tariffavtale følger også hovedavtalen mellom LO og NHO. Det gir flere verktøy for arbeidsfolk og arbeidsgivere og er med på å utvikle arbeidslivet og gir bedre dialog mellom partene, sier Nilsen.

Nilsen mener at det å droppe kravet om tariffavtale også er konkurransevridende i anbudsrundene.

Bedrifter uten tariffavtale slipper å betale inn penger til avtalefestet pensjon for sine ansatte.

– Bedrifter som ikke har tariffavtale, har rundt 3 prosent mindre i personalkostnader enn de som har tariffavtale, opplyser Pål Sture Nilsen om.

Kravet ville utelatt lokale bedrifter

Pål Sæther Eiden fra Høyre er fylkesvaraordfører i Trøndelag.

Det var hans forslag som ble vedtatt i fylkestinget før sommeren. Forslaget fikk støtte fra blant andre Sp, Venstre og Frp.

I forslaget ble kravet om at entreprenørene som skal utføre arbeid for fylkeskommunen, må ha inngått en landsdekkende tariffavtale, tatt ut.

Eiden sier at de fikk tydelige anbefalinger fra juristene i fylkeskommunen om å droppe kravet fordi det kan være i strid med EØS-reglene.

En annen viktig grunn handler om lokalt næringsliv, sier Eiden. Et krav om landsdekkende tariffavtale vil utelate mange små og mellomstore lokale entreprenører fra å legge inn tilbud i anbudskonkurranser, mener han.

 – Vi kan ikke gjøre dette mot lokalt næringsliv. Tenk deg en lastebileier i distriktet. Hvordan skal han få vært med i anbudskonkurransen med et slikt krav, sier Høyre-politikeren.

 – Arbeiderpartiet sier at vi har gjort dette før og det har gått bra. Det er ikke godt nok, og det var derfor fylkestinget valgte denne løsningen nå, sier Eiden.

Pål Sæther Eiden mener at et krav om landsdekkende tariffavtale ville utelatt lokale bedrifter i anbudsrunder.

Høyre/pressebilde

Høyre: Skal følge lov- og avtaleverk

Fylkesvaraordføreren fra Høyre er trygg på at fylkeskommunen klarer å finne konkurransedyktige, seriøse aktører som skal utføre veivedlikeholdet på de nevnte veistrekningene.

Han mener også det er feil av Ap å hevde at det er konkurransevridende at entreprenører uten tariffavtale kan legge inn tilbud på anbud fordi de ikke har utgifter til AFP.

– Vi er opptatt av ha seriøse aktører som skal jobbe for fylkeskommunen. Vi skal sørge for at operatørene følger lov- og avtaleverk. Dette er fylkesdirektøren opptatt av, og NHO har sagt tydelig at de forventer det, sier Pål Sæther Eiden.

Mangler kunnskap

Ap-politiker Pål Sture Nilsen sier han er overrasket over både Høyre og Senterpartiet i denne saken.

Høyre frykter at små entreprenører kan da bli utestengt fra å levere inn anbud. Nilsen mener argumentet bør snus på hodet.

Det blir de små lokale entreprenørene som setter standarden for hvor seriøse politikerne ønsker å være når de vedtar mandatene på driftskontraktene, mener Nilsen.

Entreprenørene og andre som ønsker å utføre arbeid for fylkeskommunen, må forholde seg til at det er politikere som setter standarden for et seriøst arbeidsliv, mener Nilsen.

Arbeiderpartiet ønsker ikke aktører som driver med sosial dumping og underbetaling av ansatte, understreker han.

– Vi skal huske på at det ikke er noen menneskerett å jobbe for fylkeskommunen, sier han.

Det stemmer heller ikke at små selskaper ikke kan opprette tariffavtale, legger Nilsen til.

– Dette handler mer om manglende kunnskap om det organiserte arbeidslivet. Hvilken som helst entreprenør kan opprette tariffavtale.