RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

Hun fikk mange øyne til å bli blanke, Aida Hadzialic, da hun talte til kongressen i Den europeiske faglige samorganisasjon (EFS) i dag. Hadzialic er 28 år gammel, minister i det svenske Utdanningsdepartementet, og kom til Sverige som flyktning fra Bosnia bare fem år gammel. Til kongressen fortalte hun sin egen flyktninghistorie.

– I dag står jeg foran dere som en representant for den svenske regjeringen, men mitt liv startet med krig, død, flyktningeleirer og tap. Tap av hjemmet mitt, av slektninger – og av mitt liv, sa Hadzialic.

Hun kom til Sverige i 1992. I en tid da landet hadde store økonomiske utfordringer, blant annet med betydelig arbeidsledighet. Likevel tok landet imot mer enn 82.000 flyktninger det året.

– Mitt budskap til dere er dette: Hvis Sverige kunne gjøre dette i den mørke tiden på begynnelsen av 1990-tallet, da er jeg overbevist om at vi kan gjøre det igjen – spesielt hvis vi gjør det sammen, sa ministeren og høstet stående applaus.

Kritiserer Europas håndtering

Kongressen vedtok en hasteresolusjon om flyktningkrisen i Europa. Uttalelsen retter skarp kritikk mot politikernes håndtering av krisen.

«Lange køer utenfor asylkontorer, overfylte mottakssentre og improviserte leirer i mange hjørner i Europa viser hvor dårlig forberedt og hvor uvillige landene har vært til å håndtere krisen», heter det i uttalelsen.

EFS krever at Europas ledere tar ansvar og gjør mer for å hjelpe flyktningene. 22. september i år besluttet EU at 120.000 flyktninger skal fordeles mellom landene og flyttes fra det første ankomstlandet til andre EU-land. Alt i alt skal 160.000 flyktninger fordeles og relokaliseres innad i Europa. Men dette er ikke nok, mener EFS:

«Tiltakene EU-rådet har blitt enige om er bare delvis et svar på de utfordringene Europa står overfor, og er langt fra noen permanent løsning innenfor europeisk asylpolitikk».

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, var blant dem som gikk på talerstolen for å mane til solidaritet.

– Europeiske politikere diskuterer hvordan man skal fordele 160.000 flyktninger som har kommet til blant annet Ungarn, Hellas og Kroatia. Det er ikke holdbart når mellom en halv million og en million mennesker har Europa som mål, sa Nord.

Hurtigspor til arbeid for flyktninger

For fagbevegelsen blir oppgaven blant annet å jobbe for integrering av de som kommer hit. Og integrering betyr ikke minst å sørge for adgang til arbeidsmarkedet. Mette Nord mener det er behov for tiltak som kan få flyktningene raskere i arbeid. Mange av dem har utdanning og verdifull arbeidserfaring som Norge trenger, minner hun om.

– Du får ikke arbeidstillatelse i Norge før du har oppholdstillatelse, og det kan ta vinter og vår før en arbeidstillatelse gis. Det er meningsløst at flyktninger må vente i det uendelige for å få brukt ressursere sine, sier Nord.

Hun mener vi må se til Sverige der man har satt i gang et program – snabbspåret – for å få flyktninger raskt ut i jobb. Et tjuetalls slike hurtigspor skal opprettes innenfor ulike bransjer. Først ut er en avtale inngått mellom arbeidsgiverforeningen Visita og Hotell- og restaurantarbeiderforbundet. Her er det satt av 5000 plasser for flyktninger som har relevant utdanning, for eksempel kokker.

– Jeg synes dette høres ut som en veldig interessant modell som vi bør se nærmere på, sier Nord til LO-Aktuelt.

Les også: LOs innsamling til syriske flyktninger nærmer seg 1,5 millioner kroner