JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsmiljø

Hva skal vi egentlig med medarbeiderundersøkelser?

Ansatte svarer på spørsmål om arbeidsmiljøet, men så skjer det ingenting. Hva er vitsen da?
Undersøkelsen er ikke en popularitetsmåling på nærmeste leder. 

Undersøkelsen er ikke en popularitetsmåling på nærmeste leder. 

Colourbox

Saken oppsummert

Fagansvarlig for arbeidsmiljøskoleringen til LO

SPØRMÅL: Hos oss fyller vi ut medarbeiderundersøkelser annethvert år, mest som en øvelse, og så hører vi lite mer. Hva skal vi egentlig med medarbeiderundersøkelser, hvis de likevel ikke fører til noe?

SVAR:

Vi begynner med det prinsipielle: Medarbeiderundersøkelser er én måte å kartlegge og vurdere at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig og i tråd med kravene i loven.

Den belyser forhold som arbeidsbelastning, rolleklarhet, samarbeid, støtte fra leder, sosialt miljø og opplevelse av rettferdighet.

På den måten blir den et kart over hvordan det faktisk står til med sentrale sider ved det psykososiale arbeidsmiljøet, og et utgangspunkt for videre arbeid med arbeidsmiljøet.

Det er samtidig viktig å være tydelig på hva en medarbeiderundersøkelse ikke er.

Den er ikke en popularitetsmåling på nærmeste leder. Den er ikke et frivillig «kjekt å ha»-prosjekt på siden av driften.

Og den bør definitivt ikke brukes som et alibi: Noe man gjør for å kunne si at man «jobber med arbeidsmiljø».

Når ansatte opplever at de blir spurt, men ikke møtt med reell oppfølging, undergraves tilliten til både undersøkelsen og til hele arbeidsmiljøarbeidet.

Skal medarbeiderundersøkelsen oppleves nyttig, må vi være like opptatte av hvordan vi følger opp, som av hva tallene viser.

Her kan arbeidsmiljøutvalget (AMU) være en nøkkel. AMU bestemmer kriterier og frekvens for slike undersøkelser, og kan også bestemme hvordan de skal gjennomføres og følges opp. Et viktig grep er at svarene skal behandles og diskuteres der de gjelder.

Det kan også være lurt å begrense ambisjonsnivået. Det som må forbedres, er forhold der risikoen blir vurdert som for høy, typisk vedvarende stress, lavt ytringsklima eller relasjonell belastning som tærer på folk over tid. Her har både arbeidsgiver og ansatte et ansvar:

Ledelsen skal sørge for nødvendige tiltak, men de som kjenner arbeidshverdagen best, må bidra med å konkretisere hva som faktisk vil hjelpe.

Når medarbeiderundersøkelsen brukes på denne måten, kan den bli et av de viktigste verktøyene vi har for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. 

Har du spørsmål fra din arbeidsplass? Send det til ingvild.laila.vatnelid@lo.no

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss