Innsatte som løslates går en vanskelig tid i møte, frykter fengselsbetjent

Martin G. Slørdal

martin.slordal@lomedia.no

22. juni ble det igjen tillatt med permisjoner fra fengslene. Kragerø fengsel ble besøkt før det ble lettet på smitteverntiltakene i fengslene.

Kragerø har akkurat gjort unna helgens storinnrykk av sommergjester. Godvær og høye temperaturer lokket hytte- og båtfolket til den lille perlen langs Telemarkskysten. Kontrasten til de strenge koronatiltakene bak fengselsmurene i Telemark fengsel, avdeling Kragerø, er stor.

Fengslet er et høysikkerhetsfengsel for kvinner og ligger noen steinkast unna sentrum. Innenfor murene er det stille. For å holde smitten borte er det innført strenge tiltak. Hit kommer det ingen på besøk, og permisjoner for de innsatte er uaktuelt i denne perioden. De får kun reise ut av fengslet når det er høyst nødvendig, som ved helserelaterte problemer.

STRENGE RUTINER: Anita Lien og kollegene har strenge rutiner på arbeidsplassen for å unngå korona i fengslet. Det er ingen som får komme på besøk nå om dagen.

Martin Guttormsen Slørdal

Egen «koronaavdeling»

Anita Lien er fengselsbetjent og barneansvarlig i fengslet. Som historieinteressert er hun ikke overrasket over at verden opplever en pandemi. Men situasjonen gjør hverdagen mer komplisert både for de innsatte og ansatte. Fengslet la raskt planer for å overholde smittevernreglene. Samtidig ble egne celler forbeholdt innsatte som eventuelt ble smittet av covid-19, og for nyinnsatte som må rett i karantene. Den kalles for «koronaavdelingen» av de innsatte.

– Blant innsatte finner du også de som har helseutfordringer og som kanskje er i risikosonen. Vi må ivareta dem, og alle som allerede sitter inne, sier hun.

Lockdown på cella

Annemette Axelsen er en av de innsatte i Kragerø fengsel. Hun soner en dom på ett år og to måneder og begynner å bli ganske lei av betong og mur. Hun er også oppgitt over koronasituasjonen. Hun savner familien og hunden sin. Uten mulighet til permisjon lengter hun etter litt «grønt under beina», sier hun.

– Vi bor veldig trangt her, og vi er ti jenter som deler to dusjer. Jeg føler at vi får litt for lite informasjon om situasjonen, sier hun.

I en periode var det mistanke om at en av dem Axelsen soner sammen med, hadde korona. Da ble det fullstendig lockdown på cella, forteller hun.

– Vi fikk ikke gå utenfor døra vår. Det er ikke bra for psyken, og det blir mye frustrasjon. Det tar på, sier Axelsen.

SPENT PÅ LIVET ETTER SONING:: Annemette slite med å beholde leiligheten sin. Hun frykter å stå på bar bakke når soningen er over.

Martin Guttormsen Slørdal

Den innsatte som hadde covid-19-symptomer ble isolert på «koronaavdelingen», resten av de innsatte ble satt i «hjemmekarantene». Den isolerte ble testet, og prøvesvarene forelå allerede dagen etter. Prøven var heldigvis negativ. Isolasjonen for de innsatte varte kun én dag, og fengslet fikk testet at beredskapen fungerte, opplyser fengselsbetjent Anita Lien.

Lav terskel for å være syk

Telemark fengsel, avdeling Kragerø har vært heldige så langt i denne perioden. Det har vært få nyinnsettelser i perioden fra 12. mars, og de har unngått koronasmitte så langt.

Er det noe Anita Lien og kollegene ikke ønsker, så er det å ta med seg smitte utenfra og inn i fengslet. Hun tenker bevisst på hva hun gjør i fritida og forholder seg til rådene fra helsemyndighetene. Terskelen for å holde seg borte fra jobb er veldig lav, forteller hun.

– Føler du deg i litt dårlig form, skal du kontakte leder for Telemark fengsel. Leder skal avgjøre om du skal reise på jobb eller ikke. Vi har blitt godt ivaretatt på den biten der, sier Lien.

Får ikke besøk av barna

Som barneansvarlig er Anita Lien ekstra opptatt av at barna til de innsatte blir ivaretatt. Hun tilrettelegger for møter mellom barna og den innsatte og har kontakt med familie, barnevern eller fosterfamilier. Hver gang fengslet får en nyinnsatt med små barn, sjekker Lien hvilken kontakt moren har med barnet og forklarer hva hun kan bidra med og hvilke muligheter den innsatte har til å møte barnet sitt. Koronaen har gjort disse besøkene umulig.

– Det har ikke vært noen rom for besøk nå. Men de som har innvilget besøkstillatelse, har fått bruke Skype. Besøks-Skype kaller vi det for, sier hun.

I fengslet sitter det også noen utenlandske innsatte. De har tidligere brukt Skype som et fast tiltak to ganger i måneden, en time hver gang.

– Innsatte som er langt unna familien, har vært bekymret for dem. Da har det hjulpet med skype-besøkene slik at de har fått se dem, sier Lien.

Alle innsatte har fått utvidet telefontid under koronatiden. I et lukket fengsel får du innvilget 20 minutter telefontid i uka. Hvis du har barn, får du utvidet den med 10 minutter nå. Hvis du ikke har besøk fra noen, får du utvidet med ytterligere 10 minutter.

Vanskelig å holde avstand

Anita Lien jobber med mennesker som kan være i en krise. Hun skal trygge og ivareta dem, kanskje må hun gi noen en klem. Fysisk kontakt går ikke nå.

De kan også møte innsatte som utagerer, og da må betjentene gripe inn og bryte smittevernreglene. Det er vanskelig å holde avstand når de jobber så tett på de innsatte.

– Du vil ikke klare å unngå fysisk kontakt i et fengsel. Hvordan skal jeg kunne visitere en innsatt med en meter avstand, spør Lien.

Brutal overgang til frihet

Fengselsbetjentenes oppgave er å forberede de innsatte til livet ute i samfunnet. Anita Lien frykter at mange innsatte vil få en brutal overgang til friheten fordi den gradvise tilnærmingen til livet utenfor murene ikke er der nå. De får ikke møte Nav-ansatte eller psykologer, alt foregår på telefon.

I fengselet i Kragerø har de også en plussvaktordning. Ordningen er et ledd i det å nærme seg friheten igjen. De innsatte som er sikkerhetsklarert og vurdert som egnet til det, får være med betjentene ut på tur i nærområdet. Plussvakta har også blitt brukt når innsatte har hatt besøk av barn og når besøket har funnet sted utenfor fengselsmurene.

– Det er en god arena til å bli bedre kjent med de innsatte. Det er noe positivt for alle parter. Nå er også den ordningen borte, sier hun.

Lite klapping

Anita Lien har ikke fått med seg om noen andre enn de innsatte har klappet for fengselsbetjentene under pandemien. Det tar hun ikke så tungt. Hun er mer opptatt av at nedskjæringene i statlig sektor de siste årene. I 2019 ble seks fengsler lagt ned i Norge. Lien skulle ønske at flere fra politisk hold viet mer oppmerksomhet til den jobben fengselsansatte gjør for samfunnet innenfor murene.

– Den jobben vi gjør bidrar til at de innsatte klarer seg bedre i samfunnet etterpå. De innsatte er din fremtidige nabo. Hva ønsker du som velger, sier hun.

Risikerer å miste leiligheten

Når du sitter i fengsel, mister du retten til uføretrygd. Du får utbetaling den måneden du settes inn og måneden etter, så er det stopp. Annemette Axelsen er uføretrygdet, og utbetalingen er stoppet fordi hun sitter i fengsel. Hun har tidligere blitt tilkjent erstatning for tapt barndom. Disse pengene har hun måttet bruke på å beholde leiligheten hun leier. Nå vet hun ikke hvor lenge hun klarer å holde leilighetsutgiftene unna og frykter at hun må sette seg i gjeld for å klare det.

– Det er ikke frykten for korona som er min største frykt akkurat nå, det er økonomien. Jeg risikerer å miste leiligheten som jeg skal bo i når jeg kommer ut fordi trygden er tatt fra meg, sier hun.

Kan bli hard landing

Axelsen kan få panikk av å tenke på situasjonen med trygden og leiligheten. Hun ønsker at det skal bli en myk landing ute i samfunnet når hun slipper ut. Men da må hun ha et sted å bo. Drømmen er å våkne i egen leilighet, gå tur med hunden sin og klimpre på gitaren. Hvis hun klarer å beholde boplassen, kan hun lenkesone allerede fra november. Da holder det ikke å bo i et telt, sier hun.

– Jeg har søkt Nav om å få beholde litt av trygda, men har fått avslag. Det er frustrerende å se på TV og alle som får krisepakker. Vi som sitter i fengsel og som ønsker å gjøre noe med livet, er helt glemt, mener hun.

Annemette Axelsen mener at flere politikere burde se TV-programmet der Petter Nyquist, bedre kjent som Petter Uteligger, frivillig flytter inn i fengsel. Da vil de skjønne mer hvordan det er å være innsatt, mener hun.

Få tilbud for kvinner

Fengselsbetjent Anita Lien forstår mye av frustrasjonen til Annemette Axelsen. Hun mener at nærhetsprinsippet ikke eksisterer for kvinner i fengsel. Prinsippet går ut på gi innsatte muligheten til å sone og føres tilbake til samfunnet i nærheten av hjemstedet sitt. Sandefjord kvinnefengsel er nedlagt, og overgangsboligene ligger spredt, sier Anita Lien.

– Tilbudet for de kvinnene som skal ut i samfunnet igjen, er marginalt, mener Lien.

Er med i musikkprosjekt

Annemette Axelsen ønsker å få livet på rett kjøl. Hun er selvlært på gitar og sang og har blitt plukket ut som en av flere innsatte fra ulike fengsler til å gå på musikkskole gjennom Blues Factory i Sandefjord etter endt soning.

– Jeg vil ikke tilbake i fengsel, jeg vil gjøre noe med livet mitt. Hvis de slipper meg rett ut fra et høysikkerhetsfengsel uten noen form for sikkerhet, så er sjansen stor for at jeg kommer rett inn igjen, frykter hun.