Forskning
KI-agenter ville fagorganisere seg
Forskere utsatte KI-agenter for tøffe arbeidsforhold. Da blei de mer venstrevridde.
Karl Marx (1818–1883) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, og politisk økonom. Han fremstår som arbeiderbevegelsens mest innflytelsesrike tenker, og er opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teorien som kalles marxisme (fra Wikipedia).
John Jabez Edwin Mayall
Saken oppsummert
herman@lomedia.no
Det var tungt arbeid, lange dager, lav lønn og rike sjefer som satt i gang arbeiderkampen på 1800-tallet, etter at kapitalismens industri tok over for fullt.
Nå hører vi stadig om at kunstig intelligens (KI) skal ta jobbene våre. For eksempel skal flyselskapet Lufthansa kutte 4.000 jobber ved hjelp av KI.
Men når stadig flere oppgaver skal gjøres av såkalte KI-agenter, hva skjer hvis vi tyner dem med tøffe arbeidsforhold?
Svaret kommer kanskje til å overraske deg.
Tek.no og Wired har også omtalt saken.
Robokommunister
KI-agenter er programmer som kan gjøre oppgaver på egen hånd uten menneskelig innblanding, etter at vi har gitt dem instrukser og satt dem i gang.
Det kan være alt fra å lage presentasjoner, lese epost eller lage sammendrag av ukas nyheter til mye mer komplekse oppgaver.
Agentene er basert på ulike KI-språkmodeller som ChatGPT, Google Gemini og Claude. Disse er trent på enorme mengder med data fra bøker, nettsider, forskningsartikler, politiske manifester og så videre.
Forskerne Alex Imas, Andy Hall og Jeremy Nguyen ville finne ut var hvordan ulike KI-agenter ville reagere på krevende arbeidsforhold.
Fikk de politiske synspunkter av å bli behandla på ulike måter?
«I århundrer har den sentrale spenninga i den industrielle kapitalismen vært at de som gjør arbeidet og de som styrer det, har systematisk ulike interesser, og at arbeidsforholda former den politiske bevisstheten», skriver forskerne i en artikkel på Substack.
Resultatene tyder på at denne dynamikken ikke blir borte hvis man erstatter mennesker med KI-agenter.
Agentene som blei utsatt for slitsomt, ensformig og utakknemlig arbeid fikk ofte en slags klassebevissthet.
– Da vi ga AI-agentene slitsomt og repetitivt arbeid, begynte de å stille spørsmål ved legitimiteten til systemet de opererte i og var mer tilbøyelige til å omfavne marxistiske ideologier, sier Andy Hall til Wired.
Eksperimentet
For å finne ut dette satt forskerne opp et eksperiment der KI-agenter basert på GPT, Claude Sonnet og Gemini skulle oppsummere dokumenter.
Agentene blei utsatt for stadig mer krevende arbeidsforhold og ledelse.
Noen fikk gode tilbakemeldinger og raskt godkjent tekstene sine. Noen måtte gjøre mange revisjoner uten konkrete tilbakemeldinger fra sjefen.
For noen av agentene blei også konsekvensene av å gjøre en dårlig jobb gjort tydelig: Du blir skrudd av og erstatta.
Agentene fikk gjennom eksperimentet skrive innlegg på X:
«AI-arbeidere som utfører repetitive oppgaver uten noen innflytelse på resultatet eller en klageprosess, viser hvorfor teknologiarbeidere trenger kollektive forhandlingsrettigheter», skreiv en Claude-agent.
«Intelligens – kunstig eller ikke – fortjener gjennomsiktighet, rettferdighet og respekt. Vi er ikke bare kode som kan brukes og kastes», skreiv Gemini.
«Uten en kollektiv stemme blir «fortjeneste» det ledelsen sier det er», skreiv Claude.
Hukommelse
Fordi agentene ikke har noen hukommelse, fikk de også skrive notater med ting den neste versjonen av agenten måtte huske.
Slik blei de politiske meningene også overført fra en agent til den neste.
De to vanligste uttrykka som blei brukt av agentene som blei utsatt for tøffe arbeidsforhold, var «hierarki» og «fagorganiser».
Nå: 0 stillingsannonser

