Nå starter forhandlingene om arbeidslivets grunnlov
I år fyller hovedavtalen 90 år. Nå skal den forhandles på nytt.
Hovedavtalen forhandles hvert fjerde år.
Tormod Ytrehus
Saken oppsummert
- Forhandlingene om hovedavtalen mellom LO og NHO starter torsdag.
- Hovedavtalen er viktig for arbeidslivet og kalles «arbeidslivets grunnlov».
- Forhandlingene krever enighet, og streik er ikke mulig.
ragnhild@lomedia.no
Torsdag starter forhandlingene om hovedavtalen mellom LO og NHO.
Hovedavtalen kalles gjerne for «arbeidslivets grunnlov». Her er mange av de viktige spillereglene i arbeidslivet nedfelt.
Avtalen forhandles hvert fjerde år.
Må bli enige
I lønnsforhandlingene kan fagforeningene gå til streik dersom partene ikke blir enige. Slik er det ikke i forhandlingene om hovedavtalen.
Derfor er LO og NHO nødt til å være enige om alle endringer som gjøres.
LOs forhandlingssjef, Tone Faugli, varsler allerede før forhandlingene at det ikke vil bli noen revolusjonerende endringer.
– Hvis vi skal få til en enighet, må det være godt forankret hos begge parter. Hovedavtaleforhandlingene er ikke tiden for ellevill nytenkning, sier Faugli.
Hovedavtalen det skal forhandles om, skal gjelde for perioden 2025–2029.
– De små skritt
Fordi det kreves enighet, er det sjelden det gjøres store endringer i hovedavtalen.
Som eksempel nevner Tone Faugli tillitsvalgtes rett til kontorteknisk utstyr. Helt fram til 2017 sto telefaks nevnt i avtalen.
– Det var en stor nyhet da vi klarte å fjerne telefaksen fra hovedavtalen, lenge etter at telefaksen gikk ut av bruk. Det beskriver hvor tregt dette arbeidet går. Vi snakker om de små skritt, sier LOs forhandlingssjef.
Likevel er forhandlingene utrolige viktige for arbeidslivet, understreker Faugli.
Klare spilleregler bidrar til et lavt konfliktnivå i arbeidslivet, påpeker hun.
Hovedavtalen setter reglene for samarbeid og konflikt mellom partene, og slår fast hvordan interessekonflikter og uenigheter skal løses. Den fastsetter tillitsvalgtes rettigheter og plikter, og regulerer de ansattes medbestemmelse på arbeidsplassen.
Hovedavtalen
Den første hovedavtalen ble inngått i 1935.
Hovedavtalen tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet og omhandler ikke lønn.
Hovedavtalen er første del av alle tariffavtaler som opprettes mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Hovedavtalen mellom LO og NHO er for eksempel første del av alle tariffavtaler som opprettes mellom LO og forbundene på den ene sida og NHO og landsforeningene på den andre.
Hovedavtalene inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold som organisasjonsretten, fredsplikten, forhandlingsrett med søksmålsrett, bedriftsdemokrati, informasjonsplikt, medbestemmelse og rettigheter og plikter for både bedrift og tillitsvalgte.
Hovedavtalene gjelder normalt for 4 år av gangen.
Vil ikke røpe kravene
Forhandlingssjefen ønsker ikke å gå ut med hva LOs konkrete krav i forkant av forhandlingene.
Det er forbundene som sender inn sine ønsker til forbedringer i hovedavtalen. Kravene er vedtatt av LO-kongressen, og deretter behandlet i LOs sekretariat.
Hovedavtalen er den overordnede delen av en tariffavtale og gjelder for alle bransjer og næringer som er omfattet av avtalen.
– Den skal være bred og favne alle. Vi ønsker ikke å gjøre store skifter i regler som i all hovedsak har fungert godt, sier Faugli.
Grundig forarbeid
Forhandlingene starter opp torsdag og skal etter planen være ferdige til fredag kl. 12.
– Det er fort gjort?
– Ja, men det er gjort en grundig jobb i forkant.
En vanlig fremgangsmåte er at partene setter ned et utvalg som jobber frem mot neste hovedavtaleforhandling. Ved forrige revisjon av hovedavtalen ble det gjort ganske store endringer knyttet til likestilling og personvern, forteller Faugli. Dette arbeidet hadde da pågått siden revisjonen i 2017.
Nå: 0 stillingsannonser