RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

«Hva slags samfunn vil vi ha?» Det er tittelen på invitasjonen til LOs store dialogkonferanse 4. desember.

I innledningen til programmet vises det til den siste tids uro med millioner av mennesker på flukt og terrorister som rammer uskyldige i Paris, Egypt og Beirut:

Vi er kommet i en destruktiv spiral som følge av terrorfrykt og polarisering i samfunnet. Muslimer mistenkeliggjøres. Jødehatet øker. (…) Er det dialog, forsoning, tillit og fri meningsbrytning som er løsningen? Eller bevæpning, overvåkning og en mer utstrakt bruk av forsvaret?

Blant bidragsyterne finner vi statsminister Erna Solberg, generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland, professor Hans Petter Graver og LO-leder Gerd Kristiansen. Og vi finner Asghar Ali.

Les også: – Flyktningene truer ikke velferden vår

Polarisering kan bekjempes med kunnskap

Ali er forbundssekretær i El & IT Forbundet og tidligere nestleder i Islamsk Råd. Som muslim med langt, svart skjegg – noen ville kanskje kalt det mullah-skjegg – har han opplevd å få mistenksomme blikk fra ukjente nordmenn. Og han forteller at norske muslimer frykter at den siste tidens terrorangrep, utført av ekstremister, vil føre til økt stigmatisering også i Norge.

– Det er nesten uunngåelig, mener Ali.

På dialogkonferansen er han, sammen med preses Helga Haugland Byfuglien fra Den Norske Kirke og Ervin Kohn fra Det mosaiske trossamfunn, invitert til å snakke om trossamfunnenes rolle. En av de viktigste oppgavene for å hindre økt polarisering, er kanskje å formidle hva islam egentlig handler om, mener Ali.

– Det står i Koranen at «den som dreper et menneske, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten. Den som redder et menneske, skal anses som hadde han reddet hele menneskeheten».

Les også: Pegida utfordrer tysk fagbevegelse

Han tror mye av mistroen som finnes mellom muslimer og etniske nordmenn bunner i grunnleggende misforståelser. I 2006 skrev han en kronikk sammen med Shoaib Sultan, senere generalsekretær i Islamsk Råd. I kronikken påpeker de to at muslimer og majoritetsbefolkningen i mange sammenhenger snakker forbi hverandre. Et eksempel er bruken av ordet «jihad», som mange i Vesten forstår som «hellig krig». Dette er galt, forteller Ali.

– Jihad betyr å anstrenge seg. Når jeg faster fra fire om morgenen til elleve på kvelder under ramadan, er det «jihad» med meg selv. Jihad er først og fremst rettet innover. Det er anstrengelsen for å bli en bedre muslim, forklarer han.

På samme måte mener han at majoritetsbefolkningen misforstår begrepet «sharia».

– Nordmenn forbinder gjerne sharia med brutale straffer, men sharia dreier seg om all organisering av samfunnet. En iransk professor rangerte alle land i verden etter hvor muslimske de er. Norge kom ut på fjerde plass i den rangeringen. Det er fordi sharia er å ta vare på de svakeste, det er sosial boligpolitikk, det er arbeidsmarkedspolitikk. Det er et ufarlig begrep, sier Ali.

SKJEGG: – Hadde jeg klippet skjegget i en litt annen vinkel, hadde det vært hipster-skjegg, ler Asghar Ali som opplever at folk kan se rart på ham når han er på reise i distrikts-Norge.

Tri Nguyen Dinh

– Tillitsvalgte er moralske fanebærere

I en tid da ekstremister får lov til å sette dagsorden, har fagbevegelsen en kjempeviktig rolle å spille når det gjelder å motvirke polarisering og fremmedfrykt, mener forbundssekretæren.

– En tillitsvalgt er en moralsk fanebærer. Rundt de tusen kantinebord er den tillitsvalgte en person som blir lyttet til, og han blir sett.

De tillitsvalgte må ha øyne og ører med seg, oppfordrer Ali. Hva skjer rundt kantinebordet når en med innvandrerbakgrunn kommer inn i rommet? Stilner samtalen? Skifter tema? Og hva sies når det ikke er noen flerkulturelle i nærheten?

– Det de tillitsvalgte da sier – eller ikke sier – det blir stående som godkjent atferd. Hvis en person er frekk i kjeften mot muslimer eller innvandrere, og ingen sier imot, så er det stilltiende aksept. Hvis tillitsvalgte rundt det ganske land hadde begynt å utfordre de holdningene, tror jeg de kunne gjort en formidabel innsats for å legge til rette for at muslimer og andre med flerkulturell bakgrunn blir integrert i samfunnet. Den jobben må fagbevegelsen ta, sier Ali.

Han viser til kronikken «Det nye norske vi» som daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre skrev i 2007. «Når vi snakker om vi eller oss, når vi snakker om å fremme norske interesser, så må det handle om alle oss, også de av oss som har røtter i Pakistan eller Russland. (…) Vi kan ikke bare være de av oss som ser ut som nordmenn gjorde for 50 år siden», skrev Gahr Støre den gang.

– Vi må være tydelige på at det er noen ting som står fast: menneskerettigheter, trosfrihet og ytringsfrihet. Men utover det, kan du velge hvordan du vil leve ditt liv. Det ene er like greit som det andre. «Det nye norske vi» må romme mer enn bestemors kjøttkaker i brun saus og skiturer på søndagene, påpeker Ali.

PÅ GUTTEROMMET: – Ungdom som radikaliseres går ikke i moskeen. De sitter på gutterommet. Derfor er den største utfordringen faktisk å få ungdommen inn i moskeene, mener Asghar Ali som selv er aktiv i moskeen.

Tri Nguyen Dinh

En blendahvit fagbevegelse

For å komme dit er det behov for muslimske forbilder.

– Det må være helt naturlig at når du drar på legevakta, så er det en muslimsk lege som tar deg imot. Eller når du oppsøker retten, at det er en muslimsk jente som er aktor. Eller at du har en forbundssekretær i El & IT Forbundet med innvandrerbakgrunn.

Også her har fagbevegelsen en jobb å gjøre, mener forbundssekretæren. Det må feies for egen dør: Nylig skrev Vårt Land at bare én av 288 forbundsstyremedlemmer i LO-forbundene har ikke-europeisk bakgrunn.

– Når omlag femten prosent har innvandrerbakgrunn i arbeidsmarkedet, bør andelen blant de tillitsvalgte være omtrent den samme. Det er den definitivt ikke, uttalte Fafo-forsker Inger Marie Hagen, som sammen med Ragnhild Steen Jensen hadde gjennomført opptellingen.

Asghar Ali mener minoritetsbefolkningens svake representasjon i fagbevegelsens toppsjikt er svært uheldig.

– Signaleffekten er at du er ikke integrert. Din bakgrunn, dine holdninger, dine meninger er ikke viktige. Vi – hvite nordmenn – vet hva som er viktig, og vi bestemmer det vi vil.

Forskere avliver myter

I forbindelse med Fafo-undersøkelsen gjennomførte forskerne intervjuer med ledere og tillitsvalgte i åtte virksomheter. De skriver: «Det er mange forestillinger om hvorfor innvandrere ikke blir tillitsvalgte. Men vi har funnet lite belegg for de fleste av disse.»

De tillitsvalgte som ble intervjuet i prosjektet, la vekt på at det ikke er vanskeligere å rekruttere innvandrere enn nordmenn. På arbeidsplasser der det er vanlig å være organisert, er også innvandrerne organisert. Og på arbeidsplasser der flertallet av arbeidstakerne har innvandringsbakgrunn, finner forskerne flere tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn.

«Likevel er det altså få som gjør karriere oppover i systemet. Det betyr kanskje at det er ett eller annet glasstak som hindrer denne klatringen?» spør forskerne.

Les også: – Innvandrerne må bli spurt om å ta verv

Asghar Ali etterlyser et mer systematisk arbeid for å sikre innvandrere bedre representasjon. På samme måte som en har jobbet målrettet for å øke andelen kvinnelige tillitsvalgte, må fagbevegelsen sette seg konkrete mål for å få flere tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn.

– Hvis fagbevegelsen setter seg en plan for arbeidet sitt, så pleier den å oppnå noe, sier Asghar Ali som ikke er fremmed for at en form for kvotering kan være nødvendig.

– I den tiden vi lever i nå, er det ekstremt viktig at tillitsvalgte viser positive holdninger til integrering og inkludering, sier Asghar Ali.