Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Onsdag legger den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen fram sin rapport. Det er ingen hemmelighet at den vil gi uttrykk for at det kreves langt mer kraftproduksjon i framtida, og at mye av det vil være fornybar kraft.

Administrerende direktør i Fornybar Norge, Åslaug Haga, mener Norge har de aller beste forutsetningene for å lykkes med havvind, men advarer mot at det går for sakte.

– Havvind blir stort uansett – med eller uten Norge. Vi begynner allerede å bli akterutseilt. Mens Storbritannia skal produsere 50 GW (gigawatt) i 2030, skal vi etter planene bare produsere 3 GW. Hva blir konsekvensen av dette? spør Haga.

På oljekonferanse

Åslaug Haga var leder i Senterpartiet fra 2003 til 2008 og satt på Stortinget i to perioder. Hun var kulturminister i Bondeviks regjering fra 1999 til 2000, kommunal- og regionalminister i Stoltenberg-regjeringen fra 2005 til 2007, og olje- og energiminister fra 2007 til 2008.

I dag leder Haga den landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Fornybar Norge, som skal samle hele fornybar-familien inkludert vindkraft til havs og på land, sol og hydrogen. Formålet er å bidra til å kutte klimagassutslipp og skape nye arbeidsplasser og inntekter for Norge.

– I krevende stand

– Klimaendringene kommer. Kommende generasjoner arver noen helt formidable utfordringer, spesielt i den fattige delen av verden. Men vi begynner å kjenne det på kroppen her også, sier Åslaug Haga til FriFagbevegelse.

Nylig innledet hun på LOs olje- og gasskonferanse. Der var det satt av betydelig med tid til å snakke om fornybar energi.

Åslaug Haga mener norske politikere er for defensive og peker på manglende vilje til å gjøre det som trengs for å sikre nok fornybar kraft.

– Vi står overfor en fenomenal utfordring i landet vårt. Dette er dramatisk for landet. Vi går mot et kraftunderskudd om tre til fire år. Det er et problem for alle. Det må politikerne skjønne og ta innover seg. De har sovet i timen når vi har endt opp i denne situasjonen, sier Åslaug Haga til FriFagbevegelse.

– Beklageligvis er det noen som fortsatt sover. Vi har ingen plan for dette. Det handler ikke om å «ta» noe bestemt parti eller noen bestemt regjering. Dette har gått over tid, legger hun til.

En del av løsningen er vind både på land og til havs, mener Haga.

– Men det er veldig vanskelig å se hvordan vi skal kunne håndtere kraftutfordringen før vi får havvind inn i systemet i 2030.

– Derfor må farten opp. En av utfordringene er det lange konsesjonsløpet i Norge. Det er i grenseland om det er mulig å komme i gang før 2030. Da har vi gjort oss selv helt avhengig av kraftimport, mener Åslaug Haga.

Les også: Når renta går opp, straffes disse gruppene hardest

Essensiell del

Uansett blir havvind en helt essensiell del av det framtidige globale kraftsystemet.

– Landet vårt bygde seg opp på vannkraft og ble steinrike på olje og gass. Nå er havvind det nye 3.0, mener hun.

– Havvind kan bidra til at landet vårt blir selvforsynt med kraft. Havvind kan i realiteten dekke rundt en femtedel av Europas behov for fornybar energi, legger hun til.

Men Norge er allerede i ferd med å bli akterutseilt på havvind, mener Haga. Det har konsekvenser for industrien, påpeker hun.

– En ting er utbyggersiden. En annen ting er leverandørindustrien. De store vil klare seg i det globale markedet som kommer. Men hva med den lille leverandørindustrien, spør Haga.

Hittil er det lyst ut tre havvind-prosjekter på Utsida Nord. Samtidig skal Utsira Nord og Sørlige Nordsjø utlyses snart.

Slår tilbake

Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, mener det er altfor lettvint av kraftbransjen å lempe ansvaret for det kommende kraftunderskuddet over på politikerne.

Frode Alfheim, forbundsleder i Industri Energi.

Petter Pettersen

– Fornybar Norge må gjerne få mene at politikerne har sovet i timen. Men da vil jeg minne dem på at det er bransjen selv som har presset gjennom politikken som har ført oss dit vi er i dag, sier Frode Alfheim til FriFagbevegelse.

Han viser til at det var nettopp kraftbransjen som hevdet at vi gikk mot et gedigent kraftoverskudd i Norge, og at vi derfor måtte bygge flere utenlandskabler.

– Det er kraftbransjen som har vært for treige med å investere i mer fornybar produksjon. Og det er kraftbransjen som akkurat nå sitter på gedigne overskudd. Mitt budskap er: Stikk spaden i jorda og sett i gang bygginga, sier han.

– Så må både vi, industrien og kraftbransjen samarbeide om å spille inn tiltak til politikerne som gjør at vi kan få opp tempoet. Jeg er helt enig i at mye tar for lang tid, men kraftbransjen står selv i sentrum for den utviklingen som nå må komme. Da er det ingenting å hente på å skyve ansvaret over på andre, mener Frode Alfheim.

– Har skjedd mye

Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Andreas Bjelland Eriksen (Ap), forstår at Åslaug Haga og Fornybar Norge er utålmodige. Men han mener det er på sin plass å minne om at det har skjedd mer med havvindsatsingen det siste året enn de foregående åtte.

– Vi setter oss ambisiøse, men gjennomførbare mål som vi strekker oss etter. Regjeringen jobber langs flere spor for å realisere prosjekter raskt. Vi har også varslet at vi ser på muligheten for å effektivisere konsesjonsprosessen, sier Andreas Bjelland Eriksen til FriFagbevegelse.

Regjeringen har en ambisjon om å tildele 30 GW innen 2040 og har satt i gang hele myndighetsapparatet for å nå dette målet, poengterer han.

30 GW tilsvarer om lag hele dagens vannkraftproduksjon.

– Dette er det motsatte av nedskalering. I tillegg er det en tydelig målsetting at hele den første utlysningen bygges ut, samtidig som vi sikrer effektive støttemodeller med gode insentiver for innovasjon og kostnadsreduksjoner, poengterer han.

Regjeringen har som mål at Norge skal bli attraktiv som havvindnasjon i sterk internasjonal konkurranse.

– Det gjøres fantastisk godt arbeid blant utviklerne, i leverandørindustrien og på myndighetssiden. Men vi skal også være ydmyke for at dette er første gang vi lyser ut områder for havvind. Vi må ta oss tid til å gjøre det skikkelig. Det innebærer at vi må bygge nett og sikre at produksjonen kommer norske strømkunder til gode gjennom lavere priser. Vi stiller også strenge krav til prosjektenes bærekraft og til sameksistens med andre havnæringer, fortsetter han.

– I løpet av første kvartal i år kommer utlysningene av Utsira Nord og første fase på Sørlige Nordsjø II. Vi har allerede varslet at det kommer nok en utlysningsrunde i 2025. Parallelt med dette er vi godt i gang med å identifisere nye områder. NVE kommer med sin rapport som identifiserer nye områder for havvind i slutten av april. De vil også se på mulighetene for utvidelse av kapasiteten i de åpnede områdene, sier Andreas Bjelland Eriksen.

Han er enig med Åslaug Haga om at havvindutbygging krever en langsiktig tilnærming.

– Jeg mener vi har funnet en god balanse for regjeringens havvindsatsing og at vi bruker statens verktøykasse effektivt, avslutter han.

Mye lest: Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser