Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Går det an å starte opp på en helt vanlig arbeidsplass etter ferien med ny giv, inspirert av sommerens fotball-VM?

Kan ledere og medarbeidere på kontorer, oljeplattformer og sykehjem lære noe av trener Ståle Solbakken og landslagsspillerne?

Og ærlig talt, må vi fortsette å ro?

– Ja, mener Stig Berge Matthiesen, professor og organisasjonspsykolog ved BI i Bergen.

Nordisk arbeidsliv

Matthiesen løfter fram noen stikkord for å vise at landslaget styres etter en slags nordisk arbeidslivsmodell: Frihet under ansvar. Høy tillit. Begrunnelse for tøffe beslutninger. Humor. Ganske flat struktur.

– Ingen på herrelandslaget kan sette seg selv høyere enn teamet, for da vil de bli mindre slagkraftige, sier Matthiesen. 

Lagbyggeren Solbakken er løftet fram av flere.

Bodø Glimt-trener Kjetil Knutsen er spesielt imponert over jobben trenerkollegaen har gjort utenfor banen:

– Du ser hvor villige de er til å ta på seg arbeidshanskene og jobbe for hverandre. Hierarkiet fungerer perfekt. Haaland legger ned et sinnsykt arbeid, og han får også lov til å være veldig god, sier Knutsen til Dagbladet.

Landslagskaptein Martin Ødegaard har også hyllet Solbakken og hans lederevner:

– Jeg er veldig takknemlig for alt han har gjort for meg personlig og den jobben han har gjort for laget. Det var noen som stilte spørsmålstegn ved ham for ett til to år år siden. Det tror jeg ingen gjør nå, har han sagt til TV2.

Godt humør og delt ære

Matthiesen selv er fotballinteressert, men han kan enda mer om hvordan arbeidslivet fungerer.

– Arbeidsfolk flest ikke er toppidrettsutøvere, men en kan likevel forvente at ansatte gjør sitt beste og at kolleger gjør hverandre godt, sier han.

– Hva kan vi helt vanlige ansatte som ser på VM lære om vår egen oppførsel på jobben?

– Selvledelse er et punkt. Alle kan vi lære å sette rammer for oss selv og bli flinkere til å motivere oss selv, også når vi har en leder. Hver og en av oss kan bidra med trivsel og godt humør. Vi kan rose hverandre og invitere folk inn på prosjekter og samarbeid, og dele både arbeidsinnsats og ære. 

– Spillerne på landslaget virker å være rause og positive, de har det kjekt i lag, og gjør hverandre bedre gjennom økt trygghet, fortsetter Matthiesen.

Lederen

Lederen er likevel nøkkelfiguren.  

– Ledere skal motivere og trygge medarbeiderne til å få fram sine beste sider. De skal forsterke sjansene for at målene nås, sier Matthiesen.

Han mener Ståle Solbakken er en ledertype som spillerne og støtteapparatet har tillit til.

– Beslutningene hans virker gjennomtenkte, og han får respekt når han begrunner valgene sine.

Matthiesen beskriver en god leder som en forutsigbar leder som du vet hvor du «har».

Maren B Børve

Ledere generelt må kunne fatte tøffe beslutninger, og så begrunne dem så langt det går, fortsetter Matthiesen.

Og, viktig: En leder må også kunne delegere lederoppgaver og lytte til andres vurderinger i team og grupper. Jobben blir tungrodd om alt skal innom leder, og det skaper lite tillit, poengterer professoren.

For landslagets del blir Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard beskrevet som forlengede armer mellom trener Solbakken og de øvrige spillerne.

Aftenposten mener at treneren har fått de to til å omfavne landslagsprosjektet, og at stjernene har tatt ansvar som ledere.

Motivasjon og trygghet

– Kan du si noe mer om hvilke typer ledere som er godt likt?

– En forutsigbar leder som du vet hvor du «har».

I tillegg trekker Matthiesen fram rettferdighet som viktig.

– Å behandle medarbeiderne ut fra deres forutsetninger. Hvis noen har gjort noe ekstra belønnes de kanskje også mer, men det må være rettferdig innenfor rammene som finnes, fortsetter professoren.

– Et avvæpnende smil og godt humør hjelper også. Ståle Solbakken har også vist at han har glimt i øyet og kan være uhøytidelig. Egenskaper ledere kan bruke i det daglige, sier han.

Temperamentet

Ståle Solbakken viser tidvis temperament på sidelinjen, og kan være ganske krass mot journalister. Hvor mye temperament kan en leder egentlig ha?

– Ledelse handler også om emosjonsregulering, å kunne styre temperamentet. Ledere er bare mennesker, og noen ganger kan man passere streken. Da er det viktig å erkjenne tabben og be om unnskyldning. Et smil hjelper godt, også her, sier Matthiesen.

Sjefer som har ulik adferd fra dag til dag, bidrar derimot til usikkerhet. Om de er dårlige til å regulere følelser og lett eksploderer uten noen form for beklagelse, kan de være med å skape en fryktkultur.

– Ansatte kan bli engstelige for sjefens luner, og det er ikke et godt utgangspunkt for kreativitet og innovasjonsevne i en bedrift, fortsetter Matthiesen.

Frukt og gratis kaffe

Å gi spillerne frihet under ansvar er én av Solbakkens suksessfaktorer, mener professoren.

– Laget er også opptatt av trivsel og å ha det gøy. De får godt stell og har tre mesterkokker med seg til USA.

– Tre mesterkokker har vel de færreste arbeidsplasser råd til?

– Vel, noen symbolske gester bør alle arbeidsplasser ideelt sett kunne ha. Gratis kaffe og frukt, for eksempel. Dette er goder på min egen arbeidsplass, sier han.

Ro-mentalitet

Nå mener Stig Berge Matthiesen norske arbeidsplasser bør la seg inspirere av at folk fra alle lag setter seg ned og ror sammen.

– Roing kan godt forstås som at man gjør konkrete samlende aktiviteter i lag. Man er også i samme båt på en arbeidsplass og beveger seg i samme retning, ellers fungerer ikke samarbeidet.

– Kanskje er det andre aktiviteter enn «ro» som kan styrke fellesskapsfølelsen i hverdagen rundt om på arbeidsplassene, avslutter BI-professoren på telefon fra Bergen.