Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Ett av målene med bokutgivelsen er å få flere til å diskutere økonomisk politikk. Da får vi flere perspektiv vi kan forholde oss til, sier Ali Esbati.

Esbati er samfunnsøkonom, utreder i De Facto og redaktør for den ferske antologien «For rikt for hvem?». Han mener vi trenger en mer kunnskapsbasert og demokratisk samtale om norsk økonomi.

En av de andre artikkelforfatterne i boka, samfunnsviter Trine Østereng, sier det sånn:

– For mye av den økonomiske debatten handler om interessene til noen få. Og for lite om vanlig folk.

Svar til Martin Bech Holte

Antologien «For rikt for hvem?» tar for seg fakta, myter og framtidsvisjoner i norsk økonomisk politikk, og diskuterer hvordan vi kan sikre små forskjeller og velferd også i framtidas Norge.

Blant bidragsyterne til boka finner vi Agenda-rådgiver Trine Østereng, historiker Ola Innset og samfunnsøkonom Erling Holmøy.

– Jeg skulle ønske at mange kunne diskutere innholdet i denne boka i sin fagforening eller med sine kolleger. I så fall har jeg gjort noe bra, sier Ali Esbati.

I januar 2025 ga Martin Bech Holte ut boka «Landet som ble for rikt». Boka ble en bestselger nesten før den var i bokhandel.

Bech Holte er samfunnsøkonom utdannet på Norges Handelshøyskole. I «Landet som ble for rikt» og i oppfølgeren «Alternativt statsbudsjett» foreslo han store kutt i de offentlige budsjetter og kalte mye av den offentlige pengebruken for sløsing.

Etter 2013 mener han det har gått svært dårlig med norsk økonomi. Produktiviteten har falt og offentlig sektor har est ut, mener Bech Holte.

Begge Bech Holtes bøker fikk veldig stort gjennomslag da de kom. Flere har reagert sterkt på Bech Holtes framstilling, ikke minst Ali Esbati som har redigert antologien «For rikt for hvem?».

Allerede på første linje i bokas forord skriver Esbati at antologien ikke er et «tilsvar» til Martin Bech Holtes to bøker.

– Nei vel, Ali Esbati – hva er antologien da?

– Skal vi snakke om utfordringer for norsk økonomi, så er det mange andre saker vi burde snakke om også. På den måten tar antologien utgangspunkt i bøkene til Bech Holte, men den er ikke en bok hvor tekstene går igjennom hver eneste paragraf eller hver eneste idé i hans bøker, sier han.

– Men jeg tror absolutt alle artiklene nevner Bech Holte ett eller annet vis.

– Ja, og det har jo vært meningen.

Svenske tilstander

En gjenganger i Bech Holtes bøker er hans påstander om hvor mye bedre svenskene skjøtter sin økonomi enn vi gjør her hjemme.

Blant annet mener han at produktiviteten er høyere i Sverige.

Esbati er svensk, har sittet fire år i Riksdagen for Vänsterpartiet og har skrevet artikkelen «Foregangslandet Sverige?».

Han erkjenner at Bech Holte har fått med seg at det skjedde mye dramatisk i Sverige på 1990-tallet som har blitt tonet ned i debatten, men mener Bech Holte har et helt feil perspektiv.

Blant annet mener Esbati at Bech Holte bruker statistikk på en misvisende måte.

– Jeg noterer at han også har sett at systemforandringene i Sverige er betydelige, men beskrivelsene av dem som veldig vellykkede for å få dynamikk i økonomien, og ikke minst få et bedre arbeidsmarked, står i motsetning til den faktiske utviklingen.

Verken Trine Østereng eller Ali Esbati er særlig fornøyd med Martin Bech Holtes teorier om norsk økonomi.

Jan-Erik Østlie

Esbati mener også at årene med Fredrik Reinfeldt som svensk statsminister (2006–2014) må nevnes fordi det først og fremst er effektene av denne politikken han skriver om i sitt kapittel.

– Øystein Olsen, den forrige sentralbanksjefen, sier et sted i den nye boka si at det er trekk ved Bech Holte som assosieres med Maga-bevegelsen. Er det noe du kunne ha sagt også?

– Jeg syns det er en riktig observasjon.

Esbati mener Bech Holte gir et så misvisende bilde av tall og statistikk at det hele gir et motsatt bilde av hva som er det rimelige.

LO-Aktuelt har kontaktet Martin Bech Holte for en kommentar til kritikken, men han har ikke svart på våre henvendelser.

Bereder grunnen for velferdskutt

– Hva er den aller viktigste mangelen ved bøkene hans?

– At de gir et feilaktig bilde av hvor norsk økonomi står, som gjør det veldig vanskelig å diskutere de faktiske problemene. For det fins mange faktiske problem som man kan ha en demokratisk debatt om, sier Esbati.

Han mener at det kan finnes produktivitetsproblemer, men at det er helt feil å påstå at Norge er uvanlig dårlig i internasjonale sammenligninger når det i prinsippet er tvert imot.

Trine Østereng, som er statsviter, rådgiver i Tankesmien Agenda og spesielt opptatt av likhetsproblematikk, er her helt enig med Esbati.

– Bech Holte tegner et feilaktig bilde som igjen bereder grunnen for velferdskutt. Det legger grunnlaget for at den politiske høyresida kan argumentere for å kutte i velferden, si at vi ikke har råd til velferden og at vi blir late av den. Det er jo en argumentasjon som bidrar til å undergrave noe av det beste ved Norge, sier Østereng.

Og dette gjør henne bekymret.

– Truer Bech Holtes bøker venstresidens kampen mot store forskjeller?

– Absolutt. Noe av det som kjennetegner en velferdsstat er at vi går sammen om å løse oppgaver, at vi finansierer dette sammen over skatteseddelen. Og så har vi felles institusjoner som er for alle. Det han foreslår er massive kutt i velferden. Det er veldig vanskelig å se for seg gjennomføringen av de kuttene han foreslå uten at det går ut over hverdagen til folk.

Jan-Erik Østlie

Politikk eller sunn fornuft?

Bech Holte skisserer ifølge Esbati og Østereng et bilde av at alt som er i privat sektor er bra og produktivt, mens det som er i offentlig sektor er dyrt og noe vi ikke har råd til.

– Og det er jo ikke sant, men en av de mytene som jeg mener blir oppklart i noen av de andre kapitlene i boka vår. Det er veldig viktig å svare når han tegner det bilde. For vi har fortsatt masse muligheter til å bygge en enda bedre velferdsstat og holde forskjellene nede, sier Østereng.

– Er det politisk økonomi Bech Holte driver med?

– Ja, og den politiske verdensforståelsen han står for, kommer ofte med det perspektivet at det de sier ikke er politisk, men bare sunn fornuft, forteller Esbati.

Bech Holte bruker også mye trykksverte i sine bøker til å argumentere for til dels store kutt i offentlige budsjetter. Esbati mener tvert imot at disse budsjettene godt kan øke.

– Det er naturlig at mer av den samlede ressursbruken passerer gjennom det offentlige. Om det ikke skjer, får det visse økonomiske, sosiale og politiske effekter. Vi kan velge ulike veier, men vi må være tydelig på at det får ulike konsekvenser.

Sløsing

Tidas politiske moteord har blitt sløsing. Særlig sløsing i offentlig sektor.

– Fins det ikke sløsing der?

– Jo, sjølsagt. Og det er grunner til å finne korrekte måter å gjøre noe med det. Men det kan ikke bare være å ta bort 400 milliarder fra statsbudsjettet. Det fins ingenting som tyder på at det i seg sjøl løser problemet sløsing, sier Esbati.

Han understreker at i samtalen om sløsing, handler det ofte om at det fins ting noen vil ha mindre av. Brukes det penger på dette, kalles det for sløsing. Esbati mener det fins enormt mye sløseri i det private.  

– Jeg tror det også er et klasseperspektiv i sløsing. Hvis du jobber i en kommunal barnehage, og må betale kaffen sjøl, så kommer historiene om ansatte i staten som har helt andre ordninger og helt andre vilkår. Det kan oppleves urettferdig. Alle som er glad i velferdsstaten, må være veldig oppmerksomme på at når det er skattebetalernes penger, fellesskapets penger, så skal vi være bevisste på hvordan vi bruker de pengene, sier Østereng.

Trine Østereng i Tankesmien Agenda ønsker at flere deltar i den økonomiske debatten.

Jan-Erik Østlie

Esbati legger til:

– En gang bygde vi opp veldig vakre kommunale bad der vi pyntet i det offentlige rommet, skjønt det ikke var et kommersielt areal, men tvert imot et område der alle kunne være. Det er den rake motsetningen til sløseri for meg.

Produktivitet

En annen myte som brukes mye i den politiske og økonomiske debatten, mener forfatterne, er at privat sektor er produktiv, mens offentlig sektor ikke er det.

Esbati er ikke enig i denne forståelsen og bruker et bilde Jens Stoltenberg ofte bruker:

– Vi har en offentlig fødeklinikk og et privat begravelsesbyrå. Det blir helt absurd å si at det er bare begravelsesbyrået som gjør produktivt arbeid og ikke fødselsklinikken.

Esbati mener det er åpenbart om du for eksempel tar bort den offentlige virksomhet som drives, kommer det til å få enorm negativ påvirkning på en rekke områder innen økonomien, inklusivt muligheten til å øke produktiviteten i markedsrettet privat sektor. Alle forstår at om vi ikke hadde hatt et utdanningssystem, ville vi spart massevis av penger i statsbudsjettet, men det ville vært katastrofalt for den økonomiske utviklingen.

Treffer tidsånden

Kommentarfelt på sosiale medier er for tida stappfulle av misnøye, syting og klaging over det aller meste. Og som regel fins det en antatt syndebukk.

Ikke sjeldent er det Arbeiderpartiets skyld eller den til enhver tid sittende regjering og statsminister.

– Er Bech Holtes bøker også en fortelling om hvem som har skylda for elendigheten?

– En viktige grunn til at bøkene hans ble en sånn suksess, er at de har fått veldig mye hjelp av økonomisk sterke krefter. Men de treffer også en tidsånd. Bøkene har åpenbart vært veldig effektive. Og bakom skimter vi et verdensbilde og et menneskesyn som dermed blir forsterket og befestet.

– Tittelen på Bech Holtes første bok «Landet som ble for rikt» gjorde den jo til en bestselger før første anmeldelse kom? Hva forteller det oss?

– Vi lever jo i en tid hvor sosiale medier dyrker de elendighetsfortellingene, konflikt og polarisering. Og det er en veldig god grobunn for de her bøkene. Jeg tror de kom på ei tid da vi er mer mottakelige enn vi hadde vært for ti år siden, mener Østereng.

Alle må med

Kanskje er det fordi vi alle har en egen økonomi at så mange har meninger om økonomi. Penger er noe vi veit hva er.

– Bør folk som ikke er fagfolk engasjere seg i økonomidebatten?

– Absolutt. Flere bør snakke om økonomi. Det ligger utrolig mye kunnskap og viktige poenger i at folk tar tak i utfordringer de ser rundt seg og løfter det opp til politikken. Leser du avisa Dagens Næringsliv, som skriver mye om økonomi og finans, så ser du hvem som er på forsiden der. Det er stort sett veldig rike mennesker som får slippe til og snakke om sine bekymringer. Mens vanlig folk får veldig sjelden en sånn posisjon. Debatten blir forma av hvem som slipper til, og hvilke perspektiv de har, sier Trine Østereng.

– Det er for mange menn som tenker at de har veldig mye å si om økonomi fordi de kanskje handler litt på børsen, eller har en liten bedrift. Det er erfaringer som de naturligvis kan ha i en økonomisk politisk debatt, men alle som har ulike typer av vanlige jobber, og som møter besværligheter enten de jobber i butikk, industrien eller i eldreomsorgen, har også avgjørende erfaringer, mener Ali Esbati.