Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Vi ønsker å hente glemte skatter fra arbeiderlitteraturen fram i lyset, sier Brage Aronsen, en av initiativtakerne og styremedlem i det nystartede Allmuen forlag.

Han understreker at forlaget skal gi ut bøker i alle sjangre. Dessuten også nyskrevet litteratur og oversatt litteratur.

– Vi trives i møtet og skjæringspunktet mellom politikk og kultur, med særlig vekt på arbeiderbevegelsens kulturhistorie, politisk analyse og debatt, legger han til.

– Ikke allergiske mot å tjene penger

Første bok er allerede kommet fra trykkeriet Merkur Grafisk AS, hvor trykkerne har tariffavtale:

Novellesamlingen «Fra dybet» av Marius Braatt (1886–1909) med et nyskrevet forord av Johanne Bergkvist, historiker ved Oslo byarkiv.

Braatt var fattiggutten fra Rodeløkka med de store arbeiderlitterære ambisjonene. Boka kom ut første gang i 1908 og har vært nærmest utilgjengelig siden.

Den er nå trykket i 500 eksemplarer og blir neppe en bestselger. Men det kan forleggerne leve med.

De har alle andre jobber som de lever av, men forlaget må likevel gå rundt.

– Vi er ikke allergiske mot å tjene penger, sier en smilende Aronsen.

To av fem styremedlemmene kommer fra Arbeidernes Antikvariat.

Allmuen forlag

Ikke noe partiprosjekt

Å starte forlag i dag, i lesekrisas tidsalder, vil nok mange se på som risikosport.

– Hvorfor i all verden har dere funnet på noe så sprøtt som dette?

– Lysten har vært der i mange år om å starte et forlag med politisk venstresidelitteratur i ulike sjangre og med ulik vanskelighetsgrad. Og vi må sjøl synes de bøkene vi velger å gi ut er interessante, sier Aronsen.

– Flere av dere har nær tilknytning til partiet Rødt, er dette et nytt partiprosjekt?

– Overhodet ikke. Vi ønsker å favne hele den breie venstresida, inkludert sosialdemokrater.

Men de fem i styret er politisk aktive og har til sammen en stor og bred vennekrets som kan gi gode og nyttige innspill til ideer og framtidige utgivelser.

Konkurrenter på markedet?

Både Res Publica og Forlaget Manifest lever i beste velgående og er også forankret på den politiske venstresida – riktig nok med i all hovedsak sakprosabøker.

– Og nå vil dere bli konkurrenter?

– Nei, vi tenker heller at venstresideforlagene sammen må ta en større del av kaka i offentligheten, sier styremedlem Åsne Hagen.

– Vi skal kjøre en mer skjønnlitterær profil og frykter ingen konkurranse fra dem. Allmuen forlag skal bygge politisk kultur og ha et spesielt blikk på norsk arbeiderbevegelse. Det fins mye her som er glemt, legger Aronsen til.

Lesekrisa

– Men folk, og særlig unge gutter, leser jo ikke bøker lenger, hva skal dere gjøre med det?

– Pendelen har en tendens til å svinge da, sier Hagen, og viser blant annet til at utlånet på Deichman bibliotek i Oslo opplevde en stor økning i fjor.

Det tas dessuten grep for å få skjermen ut av skolen. Og både Hagen og Aronsen viser til at både vinylplatene og CD-ene mot høye odds har kommet tilbake.

– Ungdommen vil ha musikken på fysiske formater nå. Kanskje skjer det samme også med litteraturen, mener de.

Så det fins lys i tunnelen, trender snur fort også på kulturfeltet.

Aronsen forteller at de ikke har noe dogmatisk forhold til den fysiske boka. Det kan godt tenkes at de også gir ut litteratur på andre plattformer.

Men kvaliteten vil de ikke fire på, verken når det gjelder utsmykking eller innhold. Men alle utgivelsene vil nok ikke komme med stive permer.

FRA DYBET: Åsne Hagen (t.v) bokbader historiker Johanne Bergkvist som har skrevet forordet i forlagets første utgivelse novellesamlingen "Fra dybet" av Marius Braatt.

Jan-Erik Østlie

Vil utgi dramatikk

Skal det bli penger, må bøkene distribueres på en skikkelig måte.

Forlaget er registrert i bokbasen som tar seg av den saken. Og de har etablert sin egen nettbutikk. Og skulle de komme gjennom det nåløyet som innkjøpsordningen til landets biblioteker er, vil ingen i forlaget grine av den grunn.

Styremedlem Rudolf Terland Bjørnerem, som også er musiker i gruppa Ohnesorg, skal holde et spesielt øye på dramatikk.

Det mener han et forlag i et land som Norge blant annet skylder Henrik Ibsen, verdens nest mest spilte dramatiker. Skjønt, det utgis svært lite dramatikk i bokform i Norge.

– Vi har en ambisjon om å fylle det tomrommet, sier Terland Bjørnerem.