Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Hvis du har fått en sykdom som skyldes jobben, kan du få erstatning for yrkesskade.

For å få en sykdom godkjent som yrkessykdom, må den være nevnt i den såkalte yrkessykdomslisten.

Denne listen har knapt vært endret på 50 år. Nå sier regjeringen at de ønsker å forbedre reglene om yrkesskade.

En ny liste over yrkessykdommer er derfor ute på høring fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Kritiske punkter

 LO mener forslaget til ny liste vil gi ansatte dårligere vern enn det dagens liste gir. Organisasjonen kritiserer blant annet at:

• Listen dekker flere sykdommer som er vanlige i mannsdominerte yrker enn i typiske kvinneyrker.

• Flere sykdommer som dekkes i dag, vil falle utenfor med den nye listen.

• Fysiske og psykiske belastningslidelser vil ikke gi rett til yrkesskadeerstatning. Med noen unntak.

LO har fått inn svar fra ti av sine i alt 24 forbund i høringsprosessen.

Bakgrunn: Flere kan få erstatning for yrkesskader

Industriens tidsalder

Den foreslåtte listen dekker flere skader og sykdommer i mannsdominerte yrker enn i kvinnedominerte yrker.

Flere kvinner enn menn er uføre, men det er flest menn som får godkjent yrkessykdom.

Sånn vil det fortsatt være om forslaget vedtas, skriver LO i eget høringssvar.

Atle Sønsteli Johansen leder LOs juridiske avdeling.

Han sier at dagens lovverk er innrettet mot tradisjonelle skader og sykdommer som oppstår i mannsdominerte yrker i industrien. Han mener loven trolig ville vært helt annerledes om den ble skrevet i dag.

– Listen over sykdommer ble laget i industrisamfunnets tidsalder. I nyere tid har det ikke vært noen helhetlig gjennomgang av reglene, skriver Johansen i en e-post.

Ber om ny gjennomgang

Johansen mener det er lite interessant å se på enkeltsykdommer eller kosmetiske endringer i reglene, så lenge lovverket i seg selv gir store skjevheter mellom kjønn i hvem som får dekt yrkesskade og ikke.

Nå ber LO departementet om en gjennomgang av hele regelverket på nytt, for at kvinnedominerte yrkessykdommer skal omfattes likt med skader og sykdommer i industrien.

Muskel og skjelett

Flere muskel- og skjelettsykdommer kan bli med på den nye listen. Blant annet senebetennelse i skulder, tennisalbue og slitasjegikt i hofteledd og kneledd.

I høringssvaret skriver LO at kravene som stilles er urealistiske.

Kravene for at hofteleddsartrose skal sees på som en yrkesskade, er svært strenge. Her kreves det at tilstanden oppstår i begge hofter etter hoftebelastende løftearbeid i minst 15 år.

Samlet daglig løftemengde må være på minst åtte tonn.

– Yrkesrelaterte belastningslidelser finnes på mange områder og rammer både kvinner og menn. Ved generelt å utelukke belastningslidelser, utestenges mange kvinnedominerte yrker, skriver Johansen videre i e-posten.

LO mener også at belastningslidelser i skuldre, nakke og rygg må inn på listen.

Nattarbeid og brystkreft

Sønsteli peker spesielt på helse- og omsorgssektoren, hvor ansatte daglig gjør tunge løft.

Tunge løft gir slitasje og også arbeidsuførhet. Juristen mener derfor det er viktig at belastningslidelser generelt dekkes som yrkessykdommer.

Videre er ikke brystkreft etter nattarbeid tatt inn på listen. LO mener det finnes nok forskning på at nattarbeid øker faren for brystkreft blant kvinner, og ber om at det tas inn.

Psykiske belastninger

Sykdommer som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan bli tatt opp på den nyt listen. Det kan også depresjon etter krigsdeltakelse.

LO skriver i høringssvaret at dette er bra. De mener likevel det er for snevert når det kreves at situasjonen som har utløst skaden har vært «eksepsjonelt truende eller av katastrofelignende natur».

LO mener forslaget også må omfatte sykdommer som kommer etter psykiske påkjenninger eller belastninger over tid. De påpeker videre at heller ikke diagnoser som psykose, angst og depresjon er inne på listen.

Mer snever liste

Den nye listen blir for snever og statisk når sykdommer og diagnoser må beskrives med helt eksakte årsaker. Det skriver LO i høringssvaret.

De mener dermed at fleksibiliteten som er i dagens liste, vil forsvinne.

LO nevner blant annet sykdommer i nervesystemet. Mens bare noen få årsaker til sykdommer vil godkjennes via den nye listen, finnes det antakelig «hundrevis av stoffer som kan føre til skader på nervesystemet», skriver de.

De bruker også eksempler som skader fra kjemisk eksponering og støyskader, hvor de mener årsakene som nevnes i den nye listen er for få og for snevre.

Riktig erstatning

Sykdomslisten som nå er ute på høring, er basert på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin oppdatering av yrkessykdomslisten. Den listen var det Yrkessykdomsutvalget som foreslo tilbake i 2008.

– Arbeidslivet er i stadig endring. Reglene må reflektere dette. En oppdatert liste over yrkessykdommer skal sørge for at arbeidstakere med yrkessykdommer får den erstatningen de har krav på.

Det sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna ifølge et notat fra departementet i juni. Samtidig sendte regjeringen forslaget til ny yrkessykdomsliste ut på høring. Høringsfristen går ut 21. oktober.