Oddbjørn har leid hele livet: – Før var jobb nok til å kjøpe bolig

Saken oppsummert

Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

52-åringen pakker den store samlingen av bøker ned i pappesker.

I 17 år har bokhandlermedarbeideren leid en ettroms leilighet på Sofienberg sentralt i Oslo.

For det betaler han 14.000 kroner i måneden.

Nå flytter han til en treroms på Eidsvoll i Akershus, 85 kvadratmeter som bare er hans.

– Jeg trenger ikke å bo i byen mer, sier han.

Han føler seg ferdig med trikk og trafikk og nattelivets skrål.

Dessuten, å kjøpe i hovedstaden er ikke forenlig med en enslig butikkmedarbeiders lønn, som han sier.

Enda verre: mange har knapt råd til å leie i Oslo nå.

Jan-Erik Østlie

Leieboere holder ikke tritt

Over én million mennesker leier boligen sin i Norge i dag. Omtrent halvparten er langtidsleiere.

I Oslo leier nær én av tre innbyggere bolig.

Mange leieboere klarer ikke å holde tritt med leieprisveksten, de har korte kontrakter og manglende trygghet i eget hjem, påpeker Boligleieløftet.

11 organisasjoner, med LO i spissen, er med i denne relativt ferske alliansen, som ønsker fortgang i arbeidet med ny husleielov. De mener dagens lov fra 1999 er utdatert.

Boligleieløftets tre krav for et bedre leiemarked:

• En forutsigbar husleie. Husleien må reguleres etter prisveksten i samfunnet (KPI), og ikke justeres mot markedsleie underveis i leieforholdet.

• Rom for å bli boende. Leieboer bør ha rett til fornyelse av kontrakt, dersom boligen fortsatt skal leies ut.

• Trygghet i eget hjem. Utleier skal ikke kunne ta seg inn i boligen uten avtale eller gyldig grunn. Retten til privatliv må styrkes i den nye loven.

Kilde: boligleieloftet.no

Nesten halve lønna

Oddbjørn Snekkerbakken er konserntillitsvalgt i bokhandlerkjeden Ark for Handel og Kontor (HK), en av organisasjonene som er med i Boligleieløftet.

Han er også tillitsvalgt på Ark-butikken på Egertorget på Karl Johan.

I mange år betalte Snekkerbakken under 10.000 kroner i måneden for å leie 40 kvadratmeter sentralt i Oslo. Leiligheten var nyoppusset da han flyttet inn.

I dag har leia steget til 14.000, inkludert internett. Dermed bruker Snekkerbakken nærmere halve lønna på å bo.

14.000 kroner i husleie kan likevel sies å være under markedspris.

Åpner opp for markedspris

Siden 2022 har de norske leieprisene steget 32 prosent, langt mer enn den generelle prisveksten på 20 prosent.

Prispresset i utleiemarkedet skyldes mindre tilbud i utleiemarkedet og stor etterspørsel, melder E24.

– Høyere renter, økte skatter, økte kostnader og lite boligbygging reduserer tilbudet. Når stadig flere konkurrerer om færre boliger, er det uunngåelig at vi får høyere leiepriser og stadig mer press i leiemarked, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge til avisa.

For at leieprisene ikke skal løpe løpsk, mener Boligleiealliansen at husleien må reguleres etter prisveksten i samfunnet, og ikke justeres mot markedsleie underveis i forholdet.

Dét går ikke regjeringen med på. De vil videreføre muligheten til å justere leien årlig i tråd med prisveksten.

De vil også at husleien skal kunne justeres mot markedsleie hvert tredje år i løpende leieforhold.

– For å balansere den økte risikoen for utleierne vil vi gi større rom for tilpasning til markedsleie underveis i leieforholdet, skriver Kommunal- og distriktsdepartementet i en e-post til LO-Aktuelt.

Huseier sto i stua

Snekkerbakken sier at han ikke har noe å utsette på huseierne han har leid av, verken da han bodde i kollektiv eller leide leilighet alene.

– Utleierne har vært fleksible og jeg har hatt relativt lav leie, sier han.

Noen små «greier» har det likevel vært, påpeker Snekkerbakken.

Som at en tidligere huseier plutselig kunne komme inn i kollektivet for å fikse noe en lørdag morgen, uten å ha varslet fra på forhånd.

Da han leide egen leilighet, gjorde han det for tre år om gangen.

– Avtalen skapte en slags uro, for jeg har ikke alltid vært klar for å avslutte leieforholdet etter tre år, forteller han.

Lovforslag i 2027

Regjeringen sier nå at de vil endre på lengden på leieavtalene.

De vil øke minstetiden for tidsbestemte leieavtaler fra tre til fem år, skriver departementet i e-posten.

De skriver også at de tar sikte på å legge fram forslag til ny boligleielov for Stortinget i 2027.

Regjeringen bestående av Ap og Sp ble, sammen med SV, høsten 2022 enige om å starte arbeidet for å styrke leietakernes rettigheter.

Det resulterte i Husleielovutvalget, som kom med sine rapporter i 2024. Deretter har det vært stille rundt arbeidet med ny lov, til stor frustrasjon for mange.

– Hva gjør at det drar ut i tid å fremme lovforslaget?

– Regjeringen vil gi leiere sterkere rettigheter, men vi må også passe på at endringene ikke fører til at utleiere trekker seg fra markedet. Vi må se alle endringene vi vil gjøre i loven i sammenheng, og gjøre et grundig lovarbeid. Vi vil også forenkle språket i hele loven, og det tar tid, skriver departementet.

Her er noen av regjeringens forslag til ny boligleielov:

• Øke minstetiden for tidsbestemte leieavtaler fra tre til fem år.

• Forby bindingstid i leieavtaler

• Videreføre muligheten til å justere leien årlig i tråd med prisveksten. Husleien skal også kunne justeres mot markedsleie hvert tredje år i løpende leieforhold.

• Innføre bindene minstekrav til leieboligers kvalitet og avskaffe «som den er»-forbehold.

• Regelverket skal gjøres enklere og mer forståelig.

• Forslaget til ny lov skal legges fram for Stortinget i 2027.

Urealistisk for arbeidsfolk

Oddbjørn Snekkerbakken har arvet penger etter foreldrene, noe som bidro til at han kunne kjøpe leilighet.

Han ga 3,6 millioner for 85 kvadratmeter på Eidsvoll. I Oslo sentrum måtte han ha bladd opp godt over det dobbelte, trolig langt mer. Men som sagt, han føler seg «ferdigbodd» i Oslo.

– Og selv om jeg har flyttet ut av byen er jeg gjeldsslave for resten av livet, sier han.

Selv får han utbetalt rundt 32.000 kroner i lønn i måneden.

Boligmarkedet opprører Snekkerbakken og han mener mer politisk styring må til. Han ønsker at en tredje boligsektor utforskes mer for å gjøre bolig tilgjengelig for flere, altså en sektor som ligger mellom den kommunale og private.

– Før kunne folk kjøpe bolig fordi de hadde jobb, nå må mange arve for å ha råd til å komme seg inn. Bolig har blitt en fattigdomsfelle og altfor mange lever trangbodd, sier han.

Fra å kunne spasere hjemmefra og til jobben, har Snekkerbakken gjort seg selv til pendler. 40 minutter på tog én vei.

– Om hundre år tror jeg Eidsvoll er en bydel i Oslo, sier han med glimt i øyet.