Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Før forhandlingene starter

Er du fersk tillitsvalgt som skal i lokale lønnsforhandlinger for første gang?

Den situasjonen har klubbleder Finn Madssen ved Aker Solutions Stord selv vært i for ikke altfor lenge siden.

Han har ett viktig stikkord til deg: nettverk.

– Du har et mye større nettverk enn du selv er klar over. Du har avdelingen, du har andre klubbledere rundt deg. Veldig få av de tillitsvalgte er beskjedne med å dele erfaring. Det er lett å danne nettverk som du kan bruke, sier han.

Du kan for eksempel ta kontakt med andre tillitsvalgte i tilsvarende bedrifter og høre hva de har i lønn hos dem, råder han.

Et annet tips fra Madssen, er å ta kurs i bedriftsøkonomi.

– Du har mulighet til å be arbeidsgiver om tid til å ta kurs, påpeker han.

Finn Madssen

Håvard Sæbø

Klubbleder ved Aker Solutions Stord,
Fellesforbundet

Antall lokale forhandlinger:

– Tre. Jeg satt også i årets sentrale lønnsforhandlinger.

Største seier:

– Vi har økt timelønnen betraktelig for lærlinger mellom 22 og 25 år, for å styrke rekrutteringen. Det har vært en stor suksess.

Type forhandler:

– Saklig, ryddig, kommer forberedt. Skiller sak og person. Jeg får gullmedalje i tålmodighet. Lagarbeider
– Du kan ikke kjøre sololøp i lokale forhandlinger.

Fire kriterier

I lokale lønnsforhandlinger skal du ta hensyn til bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Dette kalles «de fire kriteriene».

Du har krav på nødvendig informasjon fra bedriften. Men det kan være lurt å være litt kritisk til tallene du får, mener Arbeidsmandsforbundets Stian Ollila.

– Pass på at du får den informasjonen du trenger, at den er reell og riktig. Ikke bare ta det for god fisk, oppfordrer han.

I industrioverenskomsten har de et femte kriterium de legger til grunn for lønnskravet: tilgang på kvalifisert arbeidskraft.

– Det er jo veldig viktig å ha god lønn for at du skal kunne klare å rekruttere, forklarer Finn Madssen ved Aker.

Enige om kravet

Hvor mye penger skal forhandlingsutvalget så kreve? Alt handler om hvor godt det går med bedriften, sier Madssen.

– Du skal kreve det som er din rettferdige del av rammen, og helst litt mer. Da handler det om å være forberedt og gjøre utregningene.

Og kravet må forankres blant medlemmene, understreker de alle. Da gjelder det å ha et romslig mandat sånn at du har noe å gi i forhandlingene, sier Madssen.

Før forhandlingene starter, blir forhandlingsutvalget til Ollila enige om en smertegrense for hva de kan godta som resultat.

– Selvfølgelig kan du alltid gi litt her og ta litt der. Men da har du en tanke om hvor du vil ligge, sånn at du ikke bare går bort fra alle prinsipper, sier han.

Stian Ollila

Sissel M. Rasmussen

Hovedtillitsvalgt i Mibau Stema Group,
Arbeidsmandsforbundet

Antall lokale forhandlinger:

– Mange!

Største seier:

– Vi klarte å få alle enhetene i bedriften inn på
én og samme særavtale.

Type forhandler:

– Alltid rolig, men jeg snakker med litt høyere
stemme enn vanlig. Tydelig i språket.

Tall er tingen

Forhandlingsutvalget til Alexander Andersen ved Glencore bruker mye tid på å skaffe seg et godt tallgrunnlag.

– Vi har et kjempestort Excel-ark som vi legger inn alle faktorer i. Alt fra arbeidskostnader til hvor mye vi produserer, prisene på varene vi produserer, og valutakurser. Vi kan bruke det til å lage trender for hvordan utviklingen ser ut.

Det kan være lurt å tenke over om det går an å komme med noen krav som også er i bedriftens interesse, oppfordrer klubbleder Madssen fra Fellesforbundet.

– Du kan ha krav som er gode for medlemmene dine, samtidig som de kan være veldig gode for bedriften. For eksempel krav som handler om rekruttering eller kompetanseheving.

Varsler på forhånd

Irene Åstveit fra HK i Nortura har i flere oppgjør bedt om andre ting enn rene kroner og øre på lønnsslippen. Men enten det handler om pensjon eller forskuddsbetaling av sykelønn, koster det likevel bedriften penger. I disse tilfellene har Åstveit god erfaring med å varsle bedriften om kravene som kommer, i god tid på forhånd.

– De som sitter og forhandler, sitter gjerne ikke på hele pengesekken, påpeker hun.  

Ved å varsle på forhånd, kan ledelsen diskutere kravet med konsernsjefen eller ta det opp i styret før forhandlingene starter.

– Vi har veldig god erfaring med å være åpen og ærlig på hva vi krever. Å komme i forhandlingene med alt det der, tror jeg ikke er så lurt.

Nortura er en stor arbeidsplass med flere fagforeninger. Når de har forhandlet om store ting som pensjon, har alle klubbene samarbeidet.

– For Nortura er det en stor fordel hvis alle forhandler samtidig. Det er veldig tidsbesparende. Man sparer jo litt penger på det. Da kan man ta det som de sparer, inn i potten, også, sier Åstveit.

Irene Åstveit

Martin Guttormsen Slørdal

Konserntillitsvalgt i Nortura, Handel og Kontor

Antall lokale forhandlinger:

– Sikkert mer enn 20.

Største seier:

– Vi har fått 7 prosent pensjon. Jeg tror mange unge i Nortura vil takke oss for den jobben vi har gjort for dem.

Type forhandler:

– Jeg er ikke forhandlingsleder, men hos oss er det tak i alle, og alle får si sin mening.

I forhandlingsrommet

For Stian Ollila er det viktig at klubben er likevektig med bedriften rundt forhandlingsbordet.

– Hvis bedriften har fire stykker, så har vi fire stykker, forklarer han.

Rollefordeling

I forhandlingene ved Mibau Stema Group er det tydelig avklart på forhånd hvem som fører ordet fra klubbens side. Som regel er det Ollila sjøl.

– Jeg synes det virker mer proft hvis vi har en forståelse for at her er det én som snakker. Hvis andre skal snakke, blir vi enige om det på forhånd. Ellers kan man fort drite seg ut, rett og slett, sier han.

I forhandlingsutvalget til Alexander Andersen fra Styrke har de også en klar rollefordeling. Noen er er med og fører ordet, mens andre er observatører.

– Én har i oppgave å følge med på stemningen og foreslå å ta en pause hvis det begynner å bli usaklig eller dårlig stemning, forteller Andersen.

Tenk på språket

Han tror det er nyttig å tenke over hvordan du formidler kravene, sånn at motparten forstår hva du mener. Han pleier derfor å ha testet begrunnelsen for kravene på forhandlingsutvalget, og justere den hvis noe er vanskelig å forstå, eller kan bli oppfattet feil.

– Vi er fagarbeidere, og flinke til å skru. Vi har kanskje en litt annen kommunikasjonsform enn visse akademikere. Jeg opplever ofte at misforståelser er roten til at man ikke finner løsninger med én gang, sier han.

Jo høyere konfliktnivå i dialogen, jo lavere sannsynlighet er det for å få gjennomslag og bli hørt, ifølge Andersen.

– Det er viktig å ha en tone som er sånn at motparten har lyst til å høre på deg, sier han.

Alexander Andersen

André Kjernsli

Hovedtillitsvalgt ved Glencore Nikkelverk,
ForbundetStyrke (tidligere Industri Energi)

Antall lokale forhandlinger:

– Cirka 13.

Største seier:

– Vi får pensjon av all lønn utenom bonus. Det er vi er veldig stolte over. Vi var en av de første som fikk det på plass innenfor vår type industri.

Type forhandler:

– Jeg er en sindig og rolig forhandler. Jeg liker å komme med krav som en har gode argumenter bak, og holde det på et saklig nivå.

Lov å be om fem minutter

Så er du der, midt i forhandlingene, og får et tilbud fra arbeidsgiver. Hva gjør du? Finn Madssen minner om at du ikke trenger å svare der og da.

– Får du et tilbud som du er usikker på, kan du be om tid til å tenke igjennom det. Da kan du rådføre deg med klubbstyret, råder han.

Når forhandlingene går i stå

Noen ganger forhandlingene låser forhandlingene seg helt, og ingen av partene vil rikke seg. Da gjelder det å ikke slutte å snakke sammen, er Madssens erfaring.

– Ta kontakt med forhandlingslederen og prøv å holde liv i dialogen gjennom uformell prat. For med én gang man slutter å prate sammen, er løpet kjørt.

Vær kreativ

Nå kan det også være tid for å tenke litt utenfor boksen.

– Stopper det på kroner og øre, kan du hente de resterende prosentene på andre måter. Du kan for eksempel lage avtaler om reisebetingelser. Du må være litt kreativ, sier klubbleder Madssen.

Vanligvis gjelder ny lønn etter forhandlingene fra 1. april, og tillegget skal etterbetales fra den datoen. Hvis det har vært vanskelige forhandlinger, har HK-klubben i Nortura noen ganger vært villige til å flytte på datoen for etterbetaling, for eksempel til 1. mai eller 1. juni.

– Hvis det mangler litt på vilje, så har vi gjort det. Det kan være et lite ess i ermet, tipser konserntillitsvalgt Irene Åstveit.

Få det ned på papiret

Av og til er det rett og slett vanskelige oppgjør, for eksempel i dårlige år for bedriften. Da må medlemmene kanskje ta til takke med lite eller ingenting i lønnsøkning.

– Da har vi fått protokollført at dersom ting endrer seg økonomisk, skal vi ha pengene tilbake ved en senere anledning, sier Åstveit.

Det er ikke sikkert det blir jubel i taket når forhandlingene er over. Selv om du har brukt alle triksene i boka for å få ut mest mulig av motparten. Det betyr ikke nødvendigvis at du har gjort en dårlig jobb.

– Hvis det virker som at begge parter er veldig misfornøyde, og allikevel kan komme frem til en enighet, så er det egentlig et godt tegn, sier Alexander Andersen.