Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Vi bruker kunstig intelligens mer og mer, både privat og i jobb.

Men kanskje tenker du ikke over at det du bruker verktøy som Copilot til på jobben, blir logget.

I noen tilfeller kan arbeidsgiver også se hva du har spurt den om.

Det er likevel ikke fritt fram for sjefen å sjekke KI-loggen din.

– I Norge har vi strenge regler for å ivareta ansattes personvern, sier Vebjørn Søndersrød.

Han er advokat og partner i advokatfirmaet Føyen, og har skrevet en veileder om bruk av kunstig intelligens for norske advokater.

– Utgangspunktet er at alle personlige områder en ansatt har for digitale tjenester på jobb, er områder som arbeidsgiver ikke har lov til å lese i. Det skal man få ha i fred, selv om det er jobben som betaler for tjenestene, sier han.

Strenge vilkår

Dette er regulert av personopplysningsregler, arbeidsmiljøloven og den såkalte e-postforskriften (forskrift om arbeidsgivers innsyn i e-postkasse og annet elektronisk lagret materiale).

Den sier at arbeidsgiver kun i to tilfeller har rett til innsyn i opplysninger i din personlige jobbmail, personlige områder i virksomhetens datanettverk eller annet elektronisk utstyr som du har fått av arbeidsgiver for å gjøre jobben din.

Disse tilfellene er:

• Når det er nødvendig for å ivareta den daglige driften eller andre berettigede interesser ved virksomheten

• Når arbeidsgiver har en begrunnet mistanke om at bruken av verktøyene er et grovt brudd på arbeidstakers plikter, og som kan være grunn til oppsigelse eller avskjed.

Et eksempel på det første tilfellet kan være at du som ansatt plutselig er blitt veldig syk.

Eller at du er på ferie et sted hvor det ikke er mulig å få tak i deg.

Hvis bare du har tilgang på noe som er veldig viktig for bedriften å få tak i raskt, kan arbeidsgiver ha god nok grunn til å gå inn på ditt område, forklarer Søndersrød.

Det andre tilfellet hvor arbeidsgiver kan gjøre dette, er hvis det er grunn til å mistenke at du har brukt de digitale tjenestene til kriminalitet, eller til noe som er et grovt brudd på dine plikter i arbeidslivet, sier advokaten.

– For eksempel hvis du har sagt opp jobben din, og arbeidsgiver har mistanke om at du bruker e-posten din til å ta med deg kundelister til en konkurrerende virksomhet, sier Søndersrød.

– Jeg ville aldri brukt en jobbtjeneste til ting jeg oppfatter som veldig privat, sier Vebjørn Søndersrød.

Advokatfirmaet Føyen

Verktøy for å være illojal

Det er kanskje ikke så sannsynlig at arbeidsgiver vil ha behov for å sjekke KI-loggen din fordi du havner i koma.

Men verktøy som Copilot vil ha tilgang til alle filer i virksomheten som du har leserettighet til, ifølge Søndersrød.

Hvis arbeidsgiver mistenker at du har brukt KI til å samle informasjon som du har tenkt å bruke på en illojal måte, så kan det være en grunn til å se hva du har spurt den om, forteller han.

– Copilot kan være et verktøy for å for å være illojal, ved å få tak i eller sammenstille forretningshemmeligheter eller kundeinformasjon.

Når vilkårene er oppfylt for at arbeidsgiver kan ta seg inn i for eksempel KI-loggen til en ansatt, er det ganske strenge regler for hvordan dette skal foregå.

– Arbeidsgiver må på forhånd ha tenkt igjennom hvordan de skal lete etter det de har lov til å lese, og ikke lese alt mulig annet, sier Søndersrød.

I tillegg skal den ansatte som hovedregel få beskjed om at arbeidsgiver har tenkt å ta seg inn for å finne den informasjonen det dreier seg om, og hva arbeidsgiver tenker å søke etter.

Hvis arbeidstakeren ønsker, skal hen få mulighet til å være til stede mens innsynet gjennomføres. Den ansatte har rett til å ha med seg en tillitsvalgt eller en annen støtteperson, eller sende denne til å representere seg.

Mer blir logget med ny lov

I løpet av 2026 kommer Norge til å innføre en ny KI-lov. Hensikten er å gjøre bruk av kunstig intelligens tryggest mulig for mennesker og samfunnet.

Det blir da krav om at arbeidsplasser må logge bruken av KI enda mer enn i dag.

Dermed vil arbeidsgiverne ha mer informasjon om hvordan deres ansatte bruker KI-verktøy, sier Søndersrød.

Da blir det desto viktigere at arbeidsgivere informerer sine ansatte om at bruken av disse tjenestene logges, og at de kan få innsyn i dette dersom de har god grunn, mener han.

– Så lenge du vet at dette kan skje, vil du ha muligheten til å påvirke din egen atferd når det gjelder bruk, påpeker han.

Arbeidsgivers mulighet for innsyn gjelder kun verktøy som arbeidsgiver stiller til rådighet i jobben, ikke dersom du bruker ChatGPT eller andre verktøy som er åpent tilgjengelige.

Vær bevisst

Men folk må også selv være bevisste på hvordan de bruker verktøyene som jobben stiller til rådighet, sier han.

Det er kanskje ikke disse tjenestene du bør bruke som psykolog eller personlig trener.

– Jeg ville aldri brukt en jobbtjeneste til ting jeg oppfatter som veldig privat.

– Er det ting du virkelig ikke vil at en arbeidsgiver skal vite om, så bør du la være å putte den informasjonen inn i jobbtjenester, sier Søndersrød.

Det er også lurt å ha en viss forståelse av hvordan moderne IKT-tjenester fungerer og logges, råder han.

– Og vær heller ikke redd for å stille spørsmål til arbeidsgiver om dette, for det skal de fortelle deg.