Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Flere sjefer vil stramme inn på bruken av hjemmekontor, til mange ansattes fortvilelse.

Det melder E24 i flere artikler.

Men hva sier forskninga om å hjemmekontor?

Vil stramme inn

Fra oktober mister DNB-ansatte sin ordning med to faste hjemmekontordager i uka. Framover må de avtale hjemmekontor direkte med sjefen.

– Det er positivt for arbeidsmiljøet, samarbeid og læring og vil gi kundene våre et enda bedre tilbud. Derfor justerer vi retningslinjene for tilstedeværelse fra oktober, slik at kontoret blir vår felles arbeidsplass gjennom uka, sier DNB-kommunikasjonsdirektør Liselotte Lunde til E24.

Nordea vurderer også å stramme inn sin ordning.

Faktisk vil ledelsen i mer enn 4 av 10 NHO-bedrifter at de ansatte jobber mindre fra hjemmekontor, ifølge en undersøkelse fra juli. For to år sia var det mindre enn 2 av 10 som svarte det samme.

– Bedriftsledere i NHO mener at arbeidsplassen er viktig for å bygge en god bedriftskultur. Da er det viktig å møte hverandre, sier arbeidslivsdirektør Nina Melsom til E24.

Pluss og minus

Sjefene vil altså ha deg tilbake på kontoret. Men er det egentlig så ille med hjemmekontor?

Hjemmekontoret har både positive og negative sider, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).

De viktigste positive sidene er:

• Økt selvbestemmelse og fleksibilitet.

• Færre forstyrrelser og bedre konsentrasjon.

De største ulempene er:

• Lavere tilhørighet på arbeidsplassen.

• Sosial isolasjon og redusert jobbmotivasjon.

• Dårlig ergonomi.

Mange ansatte opplever at de er mer effektive på hjemmekontor enn på det vanlige kontoret.

Et problem med hjemmekontor kan være at skillet mellom jobb og fritid blir mindre. Det kan også skape en forventning om at ansatte er tilgjengelig for arbeidsgiver også når de er hjemme.

For mye hjemmekontor?

Mange har ordninger med for eksempel to dager på hjemmekontor i uka. Men bør man ha null dager, tre dager, fem dager?

Ifølge Stami fins det ingen fasit på hvor mye hjemmekontor som er riktig.

Hjemmekontor fører til lavere sjukefravær over hele linja.

Erlend Angelo

Men forskning tyder på at et kombinasjon av hjemmekontor og den vanlige arbeidsplassen gir de beste resultatene, både for de ansatte og for arbeidsgiver.

Det vil være forskjeller mellom arbeidstakere, arbeidsplasser og arbeidsoppgaver som påvirker hvor mye hjemmekontor som funker, men én til to dager i uka med hjemmekontor ser ut til å gi god balanse mellom fleksibilitet og frihet og sosial kontakt og fellesskap på jobb.

Ulike ordninger

Ulike type kontorløsninger har også påvirkning på helsa.

For eksempel veit man at åpne kontorlandskap øker risikoen for sjukefravær og uføretrygd.

Faktisk er risikoen for å bli uføretrygda nesten dobbelt så høy for ansatte i åpne landskap sammenligna med de med eget kontor.

Rundt 6 av 10 ansatte med kontorjobb sitter i åpne landskap eller på delte kontorer.

– Åpne landskap er nok billigere, men når risikoen for fravær øker, sparer man kanskje ikke så mye likevel, sier Stami-forsker Morten Birkeland Nielsen til HK-Nytt.

Han legger til at noen passer bedre i åpne landskap enn andre. Men at helseforskjellene er der uavhengig av trivsel.

– Det kan kanskje finnes en arbeidsmiljøgevinst. Men for å være helt ærlig, så har jeg problemer med å se verdien av åpne landskap, i hvert fall i yrker som krever mye konsentrasjon, sier Nielsen.

Fleksikontor, altså kontorer uten faste plasser, er også knytta til høyere legemeldt sjukefravær enn egne kontorer.

Hjemmekontor fører til lavere sjukefravær over hele linja:

– Hjemmekontor var forbundet med lavere sykefravær uavhengig av kontorløsning. Men det ser ikke ut til å nøytralisere den økte risikoen vi ser i åpne landskap, sier Stami-forsker Randi Hovden Borge i en pressemelding.

Tillitsvalgte reagerer

Morten Bakkelund er tillitsvalgt for Fagforbundet Fintech-medlemma i DNB.

– Det har vært en lang prosess med mange møter. I konsernet er det seks fagforeninger hvor de ansatte er organisert, og vi har stått samla i denne saken. Vi har blitt involvert, men våre innspill har dessverre i liten grad blitt hensyntatt, sier Bakkelund til Fagbladet.

DNB mener på sin side at de har hatt god dialog med de tillitsvalgte.

– Vi har hatt en god dialog med de tillitsvalgte gjennom hele prosessen. Selv om vi ikke er enige om alt, har innspillene deres vært en viktig del av beslutningsgrunnlaget, sier Liselotte Lunde i DNB til E24.

Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg reagerer også på at sjefene vil ha de ansatte tilbake på kontoret.

– Nå virker det som om alle bedrifter skal legge opp til individuelle avtaler. Jeg skulle ønske at arbeidsgivere heller gikk ut og sa at «nå har vi hatt en grundig dialog med våre tillitsvalgte» og blitt enige om hvordan man skal gjøre det, sier hun til E24.

Blant Akademikernes medlemmer er flertallet enige om at muligheter for hjemmekontor gjør en jobb mer attraktiv.

– Arbeidsgiver har styringsrett, men jeg er usikker på om det er klokt å presse på for mye. Hjemmekontor er et attraktivt gode som mange ser etter når de er på jobbjakt. I dag skriker jo arbeidsmarkedet etter mange typer akademisk kompetanse, og da er dette noe arbeidsgiver kan gjøre seg attraktiv med, sier Randeberg.