Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

FNs generalforsamling erklærte 2021 for det internasjonale året for å få slutt på barnearbeid, men ved årets slutt peker pilene i stikk motsatt retning. Antallet barn i arbeid har økt med 8,4 millioner de siste årene, ifølge en rapport fra FNs barnefond, Unicef, og FNs arbeidsorganisasjon, ILO.

Snudde før pandemien

Verden har i dag 160 millioner arbeidende barn, og pandemien gjør at ytterligere ni millioner er i risikosonen, ifølge rapporten. Skoler har stengt ned, kanskje har den ene læreren i landsbyen dødd av viruset. Vaksinasjonsgraden er lav, voksne i familien har mistet inntekten. Barn som allerede var nødt til å arbeide har fått lengre dager, ofte under verre forhold.

Fra 2000 til 2016 sank antall barnearbeidere med 94 millioner, men så snudde trenden, og dét skjedde altså før covid-19 inntok verden.

Kristin Oudmayer er direktør for barns rettigheter og bærekraft i Unicef og sier dette henger sammen med at flere har blitt værende i ekstrem fattigdom.

– Siden 1990 ble antallet ekstremt fattige redusert årlig fram til 2015, men etterpå har utviklingen bare gått halvparten så raskt, skriver Oudmayer i en epost.

Hardt kroppsarbeid

Barnearbeid er mest utbredt innen jordbruk, og svært mange barn er tilknyttet klesindustrien, fabrikker som produserer fyrverkeri og uformell sektor; blant annet som gateselgere. Hardt kroppsarbeid er forbundet med mange av oppgavene, men mange barn er også ofre for sexsalg, og barn i arbeid har stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep, vold og generelt manglende sikkerhetstiltak, ifølge Unicef.

Skulle vært utryddet

Alle former for barnearbeid skal ifølge FNs bærekraftsmål avskaffes innen 2025. Ambisjonene er milelangt fra virkeligheten.

– Hvem har ansvar for å få slutt på barnearbeid?

– Først og fremst må næringslivet forplikte seg til ikke å legge til rette for, eller benytte seg av, barnearbeid. Statene har også et opplagt ansvar her, skriver Oudmayer.

– Hva kan fagbevegelsen gjøre?

– Vi håper fagbevegelsen vil være pådriver for at norske bedrifter med virksomhet i utlandet sørger for en barne- og familievennlig drift. De kan også bruke politisk innflytelse til å sikre penger på statsbudsjettet til området.

Oudmayer sier at Unicef vil jobbe for at Norge og andre høyinntektsland prioriterer blant annet utdanning i bistandsstøtten.

Anstendig arbeid til voksne

Unicef og ILO ramser i rapporten opp hva som må på plass for å snu trenden: Velferdsordninger for alle, inkludert barnetrygd. Gratis skolegang med høy kvalitet. Alle barn må tilbake til skolen, også de som ikke gikk på skolen før pandemien slo til. Voksne må ha anstendig arbeid, sånn at barn ikke trenger å være ansvarlige for familiens inntekt. Rådgiver Aina Østreng i LOs internasjonale avdeling sier at nettopp anstendig arbeid alltid har vært kjernen i organisasjonens prosjekter med utenlandske samarbeidspartnere.

– Der det er anstendig arbeid i tråd med ILOs kjernekonvensjoner finnes det ikke barnearbeid, da er det ulovlig, påpeker Østreng.

Arbeidsgiverne må med

LO har engasjert seg mot barnearbeid siden 1990-tallet og fikk nylig Norad-støtte til treårige prosjekter i henholdsvis Ghana og Etiopia. Prosjektet i Ghana er rettet mot jordbruks- og fiskerisektoren, i Etiopia i landbrukssektoren og i såkalte industriparker hvor store internasjonale selskaper ferdigstiller varer for eksport. Målet er at landenes myndigheter skal påvirkes til å få på plass bedre lovverk og politikk mot moderne slaveri og barnearbeid.

– Varepriser som presses nedover, konflikt og naturkatastrofer, er faktorer som gjør det stadig mer komplekst å holde oversikt over omfanget av barnearbeid i verden. Det finnes for eksempel ingen full oversikt over hva som skjer i enkelte områder i land som Kongo. Faktum er at barnearbeid er et kjempeproblem, sier Aina Østreng.