Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Det er Fafo som har lagt fram nye tall, og Dagens Næringsliv (DN) hadde et oppslag om saken sist fredag. Der går det fram at en 27-åring som fortsatt jobber i varehandelen ved 62 års alder og går av da vil få 37,7 % av lønna i pensjon. Kun en fjerdedel av bedriftene i varehandelen har en AFP-ordning for sine ansatte. Resultatene av Fafos undersøkelse er spesielt nedslående for de som er rundt 35 år i dag og som har tenkt å gå av når de fyller 62 år.

På oppdrag fra Storebrand har forskningsstiftelsen for første gang regnet på de siste ti års endringer i pensjonssystemet. Fafo-leder Jon Hippe sier til DN at de har gjort en slags vareopptelling, og det hele har munnet ut i en rapport om nye tjenestepensjoner. De har altså regnet ut hva ulike grupper sitter igjen med i pensjon som andel av inntekt.

For de som er født i 1975 og vil gå av ved 62 års alder, er tallene nedslående, spesielt i noen bransjer. I varehandel og hotell & restaurant sitter man igjen med 44,9 % for de som har AFP og 37,7 % for de som ikke har AFP. Innen transport & kommunikasjon er tallene enda lavere, henholdsvis 43,8 og 36,6 %. Andre kommer langt bedre ut. Jon Hippe er selv overrasket over at forskjellene er så markerte, men understreker samtidig at AFP er en betydelig kilde til livslang pensjon.

For seks av de ni bransjene forskerne har data for, viser det seg at de som går av ved 62 års alder, sitter igjen med under 40 %. Med AFP er bildet bedre, med samlet pensjon fra 42 til 51 % for 1975-kullet. Dette er også lite, og langt fra de 66 % man er vant til å tenke at man skal sitte igjen med. Selv av de som går av ved fylte 67 år, er det de færreste som sitter igjen med 2/3 av inntekt i denne aldersgruppen.

Den unge kvinnen som DN har intervjuet sier hun må satse på å vinne i lotto. Det er en løsning noen kan drømme om, men selvsagt ingen ting å basere seg på. I går arrangerte organisasjonen «Forsvar offentlig pensjon» møte med 150 deltakere. Det viser seg at mange pensjonsspørsmål fortsatt står uløste. Få mennesker i departementet jobber trolig på spreng, mens fagbevegelsen og medlemmene vet lite om hva som skjer.

Det ble etterlyst informasjon om spørsmål som: hva skjer med grunnlovsvern av opptjente rettigheter, med pensjonsrettighetene til de som er født etter 1958, med opptjente pensjonsrettigheter fra offentlig sektor for dem som går av med privat AFP. Og hva med særaldersgrensene?

For tiden er det mange spørsmål og få svar. Dermed er det relevant for LO å innta en offensiv holdning og kreve svar fra myndighetene. Dette er nødvendig for at medlemmene skal bli informert, noe som igjen er en forutsetning for å ta tak i egen framtid. Bare en aktiv medlemsmasse kan sikre morgendagens velferd .