Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Det har vært alt for lite oppmerksomhet om forslaget om å legge ned Colombia-ambassaden. Colombia er det landet der de som står opp for arbeidernes rettigheter risikerer å bli skutt, og blir det. 39 drap på tillitsvalgte i 2007, 48 i 2009, 33 hittil i år. LO og den internasjonale fagbevegelsen IFS har et omfattende engasjement der. De trenger diplomatisk beskyttelse.

De som har vært i landet som fagbevegelsens folk skjønner verdien av en trygg ambassade. De samme gjelder menneskerettsaktivister som har støttet forkjempere for menneskerettighetene i Colombia. Det er mange som har vært livredde i det landet, med all mulig grunn. For der demokratiet og ytringsfriheten slutter, der overtar de dødelige truslene og geværet.

LO-Aktuelt var i landet for seks år siden og rapporterte om situasjonen. Vi kunne se hvordan modige tillitsvalgte ble truet på livet. Vi fikk høre om de verste trusler og likvideringer. Vi intervjuet folkets representanter med mer enn ti kuler i kroppen, som etter års rekonvalesens var på beina igjen for arbeidernes sak. Vi opplevde uroen og frykten, og at opposisjonspolitikere måtte rase gjennom byen med et utall livvakter.

Disse modige menneskene fortjener all verdens støtte. LO er svært aktive i å støtte sine fagforeningskamerater i dette landet, som i alle sammenhenger blir trukket fram som det verste i forhold til å krenke faglige rettigheter. Som Unio skriver: «Siden 1986 har over 2600 tillitsvalgte blitt drept i Colombia».

Både LO og Unio gir uttrykk for at norsk fagbevegelse trenger diplomatisk beskyttelse gjennom en egen ambassade i landet for å kunne gjøre solidaritetsjobben best mulig. Dette er selvsagt helt riktig, og så vidt vi kjenner til har LOs folk hatt svært god nytte av ambassaden, også i forhold til det trusselbildet man etter hvert er blitt så godt kjent med. At man da har diplomater som kjenner landet godt og kan søke råd og beskyttelse hos er av uvurderlig betydning.

Næringsminister Trond Giske har sagt at det ikke er regjeringens politikk å holde seg borte fra land som har utfordringer, men snarere å være til stede for å kunne bidra til en positiv utvikling. Norske myndigheter og organisasjoner har faktisk en ganske lang historie i å engasjere seg mot menneskerettighetsbrudd i Colombia. Den eneste logiske følge av Giskes uttalelse er å opprettholde den norske ambassaden i landet.

Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Det har vært alt for lite oppmerksomhet om forslaget om å legge ned Colombia-ambassaden. Colombia er det landet der de som står opp for arbeidernes rettigheter risikerer å bli skutt, og blir det. 39 drap på tillitsvalgte i 2007, 48 i 2009, 33 hittil i år. LO og den internasjonale fagbevegelsen IFS har et omfattende engasjement der. De trenger diplomatisk beskyttelse.

De som har vært i landet som fagbevegelsens folk skjønner verdien av en trygg ambassade. De samme gjelder menneskerettsaktivister som har støttet forkjempere for menneskerettighetene i Colombia. Det er mange som har vært livredde i det landet, med all mulig grunn. For der demokratiet og ytringsfriheten slutter, der overtar de dødelige truslene og geværet.

LO-Aktuelt var i landet for seks år siden og rapporterte om situasjonen. Vi kunne se hvordan modige tillitsvalgte ble truet på livet. Vi fikk høre om de verste trusler og likvideringer. Vi intervjuet folkets representanter med mer enn ti kuler i kroppen, som etter års rekonvalesens var på beina igjen for arbeidernes sak. Vi opplevde uroen og frykten, og at opposisjonspolitikere måtte rase gjennom byen med et utall livvakter.

Disse modige menneskene fortjener all verdens støtte. LO er svært aktive i å støtte sine fagforeningskamerater i dette landet, som i alle sammenhenger blir trukket fram som det verste i forhold til å krenke faglige rettigheter. Som Unio skriver: «Siden 1986 har over 2600 tillitsvalgte blitt drept i Colombia».

Både LO og Unio gir uttrykk for at norsk fagbevegelse trenger diplomatisk beskyttelse gjennom en egen ambassade i landet for å kunne gjøre solidaritetsjobben best mulig. Dette er selvsagt helt riktig, og så vidt vi kjenner til har LOs folk hatt svært god nytte av ambassaden, også i forhold til det trusselbildet man etter hvert er blitt så godt kjent med. At man da har diplomater som kjenner landet godt og kan søke råd og beskyttelse hos er av uvurderlig betydning.

Næringsminister Trond Giske har sagt at det ikke er regjeringens politikk å holde seg borte fra land som har utfordringer, men snarere å være til stede for å kunne bidra til en positiv utvikling. Norske myndigheter og organisasjoner har faktisk en ganske lang historie i å engasjere seg mot menneskerettighetsbrudd i Colombia. Den eneste logiske følge av Giskes uttalelse er å opprettholde den norske ambassaden i landet.