ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

Hvem har ansvaret for at innleide arbeidere får de samme vilkårene og lønna som innleiebedriftens egne ansatte? Dette er spørsmålet Arbeidsretten har hatt oppe denne uka, i en viktig prinsippsak mellom LO og NHO.

Mens LO mener at innleiefirmaet har en plikt til å sørge for likebehandling, mener NHO at det er utleier – bemanningsbyrået – som har dette ansvaret alene og at innleier kun skal opplyse om hvilke vilkår som gjelder.

Likebehandling av innleide er regulert i tariffavtalen etter oppgjøret i 2012 (frontfaget Industrioverenskomsten, og dermed også i en lang rekke andre overenskomster både i LO og YS). Striden om innleiers ansvar og de tillitsvalgtes rett til å tviste på likebehandling, har oppstått fordi det er blitt uenighet om hvordan tariffavtalen skal tolkes.

Parallelt med LO/NHO-saken, har Arbeidsretten derfor hatt en sak mellom YS og NHO om samme tolkningsstrid.

Les også: Krangler i retten om likebehandling (11.12.14)

Hvem har ansvaret?

LO mener at det hele tiden har vært klare og tydelige premisser og en enighet mellom partene om deres tolkning. NHO sier at nei, det har aldri vært enighet om å ta inn noe mer i tariffavtalen enn det som ligger i arbeidsmiljøloven.

Loven gir bemanningsselskapet ansvaret, mens tariffavtalens bestemmelser – ifølge LO – også la et ansvar på innleier. NHO mener også at ettersom det i deres tolkning ikke ligger noen plikt for innleier til å likebehandle, har heller ikke tillitsvalgte i innleiebedriften noen tvisterett. Bestemmelsene om dette i tariffavtalen er bare informasjonsbestemmelser, ikke noe som binder innleiefirmaene eller forplikter materielt.

Ville blitt streik

På rettssakens andre dag kom det klart fram at det ikke var noen felles forståelse av hva som egentlig hadde skjedd under tariffoppgjøret i 2012. Fellesforbundets vitner, forbundssekretær Jørn Eggum og sekretær Knut Øygard, la vekt på at nettopp temaet likebehandling ble svært grundig behandlet i forhandlingene og meklingen.

– Vi filte lenge på formuleringene. Men det var aldri noen tvil om hensikten, eller om at det var enighet om at partene i innleiebedriften må eie likebehandlingsbestemmelsene, sa Øygard.

Jørn Eggum la vekt på at Norsk Industri og Fellesforbundet hadde en felles holdning om at lokale lønnsspørsmål bør løses uten å stadig måtte ty til rettsapparatet. Da må det være en tvistemekanisme på plass. Dette var så viktig for Fellesforbundet at det kunne blitt streik på spørsmålet.

– Hadde vi ikke nådd en enighet her, ville det ikke blitt noen løsning den natta, sa Eggum.

Enige til 2014

Eggum forklarte at fram til mars 2014 har Fellesforbundet levd i den tro at Norsk Industri delte deres tolkning av tariffavtalen.

– Vi er forundret over at det kommer fram en ny oppfatning så lenge etterpå. Vi var jo ikke uenige i 2012. Da blir det rart å sitte her nå og snakke om hva vi var enige om, sa Eggum.

Nettopp spørsmålet om når uenigheten og tolkningen av tariffavtalen oppsto, viet både NHOs arbeidslivsdirektør Svein Oppegaard og Norsk Industris Stein Lier-Hansen oppmerksomhet i sine vitneforklaringer. Ifølge dem var det aldri noen enighet.

– Det var krystallklart at det ikke skulle inn noen rettigheter ut over det som var på vei inn i arbeidsmiljøloven, sa Lier-Hansen.

Under oppgjøret i 2012 var den nye og vikarbyrådirektivtilpassede arbeidsmiljøloven ennå ikke formelt vedtatt i Stortinget.

– Dette var særdeles viktig for hele NHO-fellesskapet, understreket Oppegaard.

Klare beviser

LOs advokat Marit Håvemoen mente det var lagt fram klare bevis i retten for at Fellesforbundet og Norsk Industri hadde en felles forståelse av likebehandlingsreglene i 2012. Misnøyen med reglene har oppstått i NHO i ettertid, mente hun.

– De var enige. Så kom den interne misnøyen i NHO. Derfor er denne uenigheten i etterkant konstruert. Da bør den ikke få betydning – særlig ikke når uenigheten ikke tas opp med Fellesforbundet trass i gjentatte muligheter, sa Håvemoen i sin prosedyre.

Både hun og YS-advokat Vetle Rasmussen framhevet det merkverdige i at Norsk Industri skulle bruke så mye tid og krefter både i forhandling, mekling og i ettertid på bestemmelser i tariffavtalen som uansett ikke var annet enn «til informasjon».

– Hvorfor skulle Fellesforbundet være så opptatt av å ta inn bestemmelser som ikke forpliktet, spurte Håvemoen.

Ville vært tydeligere

NHOs advokater Nina Melsom og Margrethe Meder argumenterte med at dersom Norsk Industri hadde villet forplikte innleiefirmaene, da ville dette vært nevnt eksplisitt.

– Hadde Norsk Industri ment at det for eksempel var pliktig å avslutte en kontrakt med et utleiefirma som ikke gjennomfører likebehandlingen til punkt og prikke, burde dette vært nevnt. Hadde partene ment å formulere en plikt, kunne man altså forvente at dette var presisert langt tidligere, sa Melsom i prosedyren.

NHO holdt dermed fast på sin framstilling av at Fellesforbundet må ha misforstått – og at Norsk Industri og NHO aldri ville tariffeste noe ansvar for innleier til å gjennomføre likebehandling av innleide arbeidere.

Arbeidsrettens dom er ventet 5. januar.

Les også:

Krangler i retten om likebehandling (11.12.14)