Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Utenlandske arbeidere opplever negativ forskjellsbehandling og deler av bransjen er useriøs og til og med kriminell.

Slik begrunner LO sitt krav om å allmenngjøre tariffavtalen for bilbransjen, et krav som nå er sendt ut på høring av den statlige Tariffnemda.

Det er Tariffnemda som til slutt vedtar om det blir allmenngjøring eller ikke.

Allmenngjøring av tariffavtaler betyr at det gjøres ulovlig å betale mindre enn minstelønna i den aktuelle tariffavtalen til alle ansatte i bransjen, også de som ikke er organisert.

Etter utvidelsen av EU østover i 2004 og 2007 har en rekke tariffavtaler blitt allmenngjort, blant annet innenfor verft, bygg og hotell og restaurant.

Nå vil LO og Fellesforbundet ha på plass dette virkemiddelet mot sosial dumping også i bilbransjen.

Fellesforbundets Steffen Høiland.

Håvard Sæbø

– Vi er opptatt av at bilbransjen skal være seriøs og trygg for alle, sier Steffen Høiland i Fellesforbundet.

Han er forbundssekretær med ansvar for bilbransjen.

– Vi ønsker ikke en underskog av useriøse aktører med helt andre vilkår enn på våre tarifferte bedrifter. Det skal ikke lønne seg å være useriøs, understreker han.

LO: Veldig utsatt bransje

I sitt høringsbrev skriver Tariffnemda at allmenngjøring kan skje «dersom det er dokumentert at utenlandske arbeidstakere utfører eller kan komme til å utføre arbeid på vilkår som samlet sett er dårligere enn det som gjelder etter landsomfattende tariffavtaler».

– Det er åpenbart grunnlag for å kreve allmenngjøring i denne bransjen, sier LOs advokat Håkon Angell.

I begrunnelsen for kravet peker han på at bilbransjen har tre deler. En seriøs, en useriøs og en kriminell.

I tillegg kjøper ofte den seriøse delen av bransjen tjenester som manuell bilvask/bilpleie fra aktører som er «mer eller mindre seriøse», framfor å utføre tjenestene selv med egne ansatte på tarifflønn.

– Deler av bransjen er veldig utsatt for useriøsitet, opp mot det kriminelle, sier Angell.

LO tegner et dystert bilde av deler av bilbransjen:

Med et stort innslag av utenlandske arbeidstakere og få krav til formelle kvalifikasjoner og språkkunnskaper, er mange av arbeidstakerne i en sårbar situasjon uten innsikt i egne rettigheter.

Det er også få organiserte. Derfor frykter LO at mange lar være å rapportere om useriøse og kriminelle forhold, fordi de ikke har alternativt arbeid.

«Vi har et klart inntrykk av at en betydelig andel av utenlandske arbeidstakere arbeider på lønns- og arbeidsvilkår som samlet sett ligger langt lavere enn både det som er vanlig i bransjen og i forhold til overenskomstens minstebestemmelser», skriver LO.

Minst 208 eller 223 kroner

Med dagens tariffavtale er den absolutt laveste lønna for en hjelpearbeider uten erfaring 208 kroner timen. For en nyutdanna fagarbeider er satsen 223 kroner timen.

Snittlønna i bransjen ligger godt over disse satsene. Men forbundssekretær Høiland peker på at allmenngjøring legger et gulv som sikrer de ansatte nederst på lønnsskalaen.

– Vi fikk til et betydelig løft av satsene for minstelønn i forrige hovedoppgjør. Tanken bak det var å fremme rekruttering og seriøsitet, sier han.

– Å løfte arbeidstakere i den mer useriøse delen av bransjen fjerner en urettferdig konkurranse. Derfor er det vinn vinn, både for bedriftene og for våre medlemmer.

Høiland peker også på at allmenngjort lønn gjør det enklere for Arbeidstilsynet å avdekke kritikkverdige forhold på arbeidsplasser de kontrollerer.

NHO: Unyansert og drøyt

Ordbruken til LO er unyansert og drøy, mener kommunikasjonssjef Egil Steinsland i Norges Bilbransjeforbund, en del av NHO.

– Mye av det som står i LOs begjæring er riktig, men det etterlatte inntrykket av bransjen er dystrere enn nødvendig.

Steinsland sier Bilbransjeforbundet har notert seg at begjæringen har kommet, men ikke rukket å behandle den ennå.

– Vi skal gå gjennom den og vurdere allmenngjøring seriøst, sier Steinsland.

Høringsfristen er satt til 12. desember i år.