Det er neppe mange LO-medlemmer som lager bedre kaffe enn Anette. Her deltar hun i NM

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Harald Henmo

harald@lomedia.no

TRONDHEIM: – Dere vil kjenne en aroma av honning og appelsinblomst. I den første slurken vil dere smake litt søt, moden fersken. I andre slurk kommer syrligheten mer fram, i retning rips.

Anette Søberg serverer kaffe til et eksepsjonelt kresent klientell. Det er dommerpanelet i NM i klassisk baristakunst – paradegrenen i norgesmesterskapet i kaffe. Søberg skal lage og servere en espresso, en melkedrikk og en signaturdrink på 15 minutter. Dette skal beskrives og serveres til fire smaksdommere, mens to tekniske dommere følger intenst og nærgående med på utførelsen; behandling av kaffe og utstyr, håndlag, fravær av søl og slurv. Det hele overvåkes av en hoveddommer. Alle sju noterer frenetisk.

MIXED ZONE: Lokale medier dekker mesterskapet - direkte på lufta.

Erlend Angelo

Vannmangel

27 år gamle Søberg er NM-debutant og har innrømmet litt nerver i forkant, men virker oppsiktsvekkende rolig og med full kontroll, til tross for at hun åpnet hele seansen med å oppdage at hun hadde glemt å ta med vannet som baristaene helst skal skjenke dommerne mens de venter på kaffen. Men som hun sa til Magasinet på forhånd:

– Det er lov å gjøre feil, så lenge du ikke blir satt ut av det.

Konkurransen skal jo imitere det en barista driver med til daglig, i et travelt serviceyrke. Og da kan alt skje, og må tas med et smil. Vannservering til espressoen er ikke i seg selv formelt en del av konkurransen, men en form for kundepleie, og kundepleie er en viktig del av yrket – altså er det en del av konkurransen likevel.

Det er bare kundene som er spesielt krevende.

TEKNIKK: Dommerne følger innpåslitent med på Anette Søbergs grep om tamperen, som presser kaffen sammen.

Erlend Angelo

Fra Brasil til Burundi

Magasinet hadde sett for seg mye god kaffedrikking under NM-dagen på Dahls bryggeri i Trondheim. Norgesmesterskapet er en del av Trondheim Kaffefestival, og utenfor og rundt konkurranseområdet er det en yrende kaffemesse – med smaksprøver av ymse slag. Men etter å ha takket ja til én, med påfølgende quiz om vi kan gjette hvor den kommer fra og hvordan den er brent og andre spørsmål vi er helt sjanseløse på (Magasinet tippet Brasil, siden vi vet det er verdens største kaffeprodusent – det er omtrent det eneste vi vet – og passet på å ha munnen full av kaffe når vi mumlet noe ubegripelig om de andre tingene. Riktig svar viste seg å være Burundi), tør vi ikke mer.

Dette må vi overlate til kaffeproffene.

TASTING: Tre kopper, to kaffer . Anton Söderman prøver å smake seg fram til hva som er hva.

Erlend Angelo

Historiker

«Barista» betyr egentlig bare «en som jobber i bar» på italiensk, men har fått en helt spesiell betydning de siste tiårene. Det betyr «en som lager kaffedrinker basert på espresso». Tittelen er ikke beskyttet, men det drives kursing og opplæring både på de mange kaffebarene rundt omkring, og i regi av «Spesialkaffeforeningen» (SCA), som også arrangerer NM.

27 år gamle Anette Søberg har jobbet med kaffe i åtte år, de siste fire på Stockfleths i Oslo. Hun flyttet egentlig til byen for å studere, og har tatt en mastergrad i historie.

– Men så begynte jeg å jobbe på kaffebar ved siden av studiene, og så begynte jeg å ta baristakurs, og nå brenner jeg egentlig mer for dette enn for historie, sier hun.

Erlend Angelo

Hvem skal ut?

Baristakonkurransen foregår hele dagen, og Søberg er nest siste deltaker. Så når vi ikke lenger kan forstyrre henne i forberedelsene, kikker vi litt på den parallelle «cupping» eller «tasting»-konkurransen. Der skal deltakerne gjennom åtte stasjoner med tre kaffekopper på hver. Én av de tre er annerledes enn de to andre, og smakerne skal avgjøre hvilken. Dette er det nesten aldri noen som får full pott i, har Søberg fortalt oss, og får oss til å føle oss litt bedre med vår håpløse feilgjetting på kaffemessen. (Kort fortalt så er kaffe fra Sør- og Mellom-Amerika ofte balansert mellom sødme og syrlighet, afrikansk kaffe fruktig og indisk kraftig. Dette er i svært grove og forenklede trekk, ifølge Søberg). Dagen etterpå skal det være konkurranser i «brewing», eller håndbrygging, og et uoffisielt mesterskap i god gammeldags kokekaffe, som visstnok skal være på vei tilbake også i bevisste kaffekretser. Etter at semifinalene i baristakunst er ferdig på hovedscenen, skal det være uoffisiell utslags-cup i «latte art», der to andre fellesforbundere – søstrene Muna og Sarah Mahmood – deltar.

Men først skal Anette Søberg gjøre sin NM-debut.

Erlend Angelo

Appelsinbasert signatur

Søberg går litt over den tilmålte tiden på 15 minutter, men henter seg elegant inn fra den innledende vannmissen til å tilberede og servere både espressoen og melkekaffen og signaturdrikken, som er to doble espresso blandet med sukkerlake der appelsinblomst har trukket i 30 minutter, og med vann som har stått i åtte timer med appelsinskall for å gi litt bitterhet. Det er litt uro i salen mens hun holder på, og hun er kanskje litt uheldig som deltar såpass seint på ettermiddagen, når enkelte av deltakerne som er ferdig har begynt å forsyne seg av annet enn kaffe. NM foregår tross alt på et bryggeri. Men hun beholder roen.

Etterpå er hun sånn passe fornøyd.

– Jeg skjønner ikke hvor det ble av vannet. Jeg hadde jo satt det klart, undrer hun.

– Men jeg er fornøyd med at jeg klarte å holde meg rolig. Og kaffelagingen gikk bra. Men jeg tviler på at går videre til finalen. Uansett så er dette bonus. Jeg er med for første gang, og hadde egentlig ikke ventet å gå videre fra regionmesterskapet og kvalifisere meg til NM, forteller Søberg.

– Og det viktigste med å være her er uansett å treffe folk og smake på digg kaffe.