Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

LARVIK: Du må ikke være glassfagarbeider for å være bilglassmontør i Norge, selv om det selvsagt ikke er noen ulempe. I Larvik finnes det uansett to som kan håndverket skikkelig.

– I utgangspunktet lærer du alt hos oss. Riis Bilglass kurser nemlig de ansatte slik at de får kompetansen som trengs, sier Knut Askerud.

Siden 1997 har han jobbet som bilglassmontør og bilpleier, men da Larvik Bilpleie og Bilglass AS flyttet til nye lokaler i januar 2024, ble det slutt på bilpleien.

Den 1. september er det slutt på Larvik Bilglass AS også. Da tar den norske bilglassgiganten Riis over.

– Vi får litt nye datasystemer, men ellers blir jobben akkurat som før, smiler Askerud.

Roy Ervin Solstad

Glad i utfordringer

Helt som i gamle dager, det vil si på slutten av 1990-tallet, blir det ikke.

– Det er mye mer som må demonteres og monteres igjen på nye ruter. Mange biler har kameraer i frontruta, og de må kalibreres etter at vi har montert på ny rute, forklarer han.

Noen biler klarer seg med statisk kalibrering foran en kalibreringstavle inne på verkstedet, men i mange tilfeller må de foreta såkalt dynamisk kalibrering.

Det betyr å ta bilen på en liten kjøretur, for at kameraene skal kunne gjenkjenne skilt og veimerking slik at bilen er i samme stand som før ruteskiftet.

– Det gjør jo jobben mer gøy fordi det gir nye utfordringer, forteller 49-åringen.

Fysisk slitsomt

Kollega Per Arild Hansen ligger ti år lenger fram i løypa, rent aldersmessig.

I elleve år har han jobbet sammen med Askerud.

– Jeg trivdes godt med bilpleie. Selv om det er mer maskiner som rister og sliter på armer og skuldre i bilpleie, så er det tyngre løft og mer fysisk og slitsomt med bilglass, innrømmer Hansen.

Det har Askerud også lagt merke til.

– Det lugger litt i både nakke og armer innimellom, påpeker han.

Det skyldes blant annet at de ofte blir sittende inne i bilene og jobbe med både frontruter og glasstak fra innsiden. Da blir arbeidsstillingen med armene over hodehøyde, og en ikke helt gunstig vinkel på nakken.

Per Arild Hansen (til venstre) har elleve år bak seg som bilglassmontør. Knut Askerud begynte for 28 år siden.

Roy Ervin Solstad

Det er likevel blitt enklere med årene. Verktøyene de bruker blir stadig bedre, uten at det fjerner behovet for at man må være svært nøyaktig i jobben man gjør.

– Glassrutene må primes og limes nøyaktig, slik at det blir helt tett. Det er jo en del pirk, men jeg liker det, smiler Askerud.

VW er vanskeligst

Helt enkelt er det heller ikke å få ut de gamle rutene.

– VW Passat kan være utfordrende, siden rutene er veldig presset inn i karosseriet. Da sprekker ofte glasset ved demontering, mener Per Arild Hansen.

En enkelt frontrute tar mellom to og fem timer å montere, mens glasstaket på en Tesla Model Y er beregnet til å kreve nesten seks timers jobb.

Pensjonisthjelp

I løpet av høsten får de to sannsynligvis enda en kollega. Det trengs, for selv med tre personer er de en for lite til å ta de tyngste løftene.

– Vi har en pensjonist som vi ringer som kommer og hjelper oss når vi skal montere ny frontrute på en Tesla Model X. Den veier 50–60 kilo, og vi vil jo helst ikke miste den i gulvet, ler Knut Askerud.