Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Om fem måneder er det klart for tariffoppgjør, og forbundssekretær Knut Øygard pekte på flere «verkebyller» i det kommende tariffoppgjøret da han holdt innledning på Fellesforbundets landsmøte.

Den største konflikten han viste til gjelder betaling for de som reiser offshore. Forbundet har vært kritisert på landsmøtet for lang saksbehandlingstid når det gjelder uenighet mellom arbeidsgivere og bedriftsklubbene.

p

Flest tvister fra offshore

– De aller fleste av disse tvistene gjelder offshorearbeid. Vi opplever at en del arbeidsgivere, med støtte fra Norsk Industri, systematisk undergraver våre medlemmers rett til forutsigbarhet for arbeid og inntekt, sa Øygard.

En del av sakene er på vei til arbeidsretten, andre må løses i tariffoppgjøret.

De andre verkebyllene Øygard nevnte var den lokale forhandlingsretten i Riksavtalen for hotell- og restaurantbransjen, den dårlige lønnsutviklingen innen bussbransjen og angrepene på grossistavtalene.

Lønnsdiktat

Etter en fire ukers streik i 2016 fikk de som jobber på Riksavtalen innfridd hovedkravet om lokal forhandlingsrett. Siden har de fleste opplevd at de lokale forhandlingene har blitt boikottet av arbeidsgiverne. Flere av de store kjedene har sendt ut lønnsdiktat til sine lokale sjefer for å holde de lokale tilleggene nærmest mulig null. På talerstolen beskrev flere delegater de lokale forhandlingsmøtene som rent spill for galleriet.

I avtalen heter det at arbeidstakerne skal avlønnes ut over minstelønnssatsene etter kompetanse, dyktighet, praksis, ansvar og jobbinnhold, men tillitsvalgte på hotellene forteller at de både i oppgjøret i 201, 2018 og 2019 ikke har fått noe.

LO har skrevet til NHO og beskyldt bransjeforeningen NHO reiseliv for å sabotere bestemmelsen i tariffavtalen.

Automatisk regulering

Når det gjelder grossistavtalene, så er det den automatiske reguleringa arbeidsgiverne er ute etter. Både i avtalen mellom Fellesforbundet og NHO, og Fellesforbundet og Virke for de grossistansatte, er det avtalt en automatisk regulering av minstelønna. Minstelønna reguleres ut fra gjennomsnittet i bransjen. Dette har ført til store tillegg, og begge arbeidsgiverforeningene har gått til kamp for å få fjernet slike reguleringsbestemmelser.

Bussbransjeavtalen er en tariffavtale som Fellesforbundet er part i, etter at Transportarbeiderforbundet ble med i Fellesforbundet i juni. Men det er tre andre fagforbund som også har medlemmer som jobber på denne avtalen, disse forbundene er Fagforbundet, Jernbaneforbundet og YS-forbundet YTF.

p

Stor optimisme

Da avtalen ble opprettet i 2007 var det stor optimisme. Målet var at bussjåførene skulle opp på gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Men nå, over ti år etter, har sjåførlønningene sunket, og beregningene viser at bussjåførene har 91 prosent av industriarbeiderne. Det er også uenighet om det tallet viser det reelle nivået.

Etter dette har også den konkurransen fra utenlandske bussjåfører blitt mye hardere til tross for at bussbransjeavtalen for turbil er allmenngjort.

1. april neste år skal de første avtalene være ferdig forhandlet.