Knut Viggen

knut@lomedia.no

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Innleieforbudet i byggebransjen fungerer etter hensikten og har ført til at flere har faste jobber i produksjonsbedrifter.

Det er en av konklusjonene i en fersk rapport fra De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte.

Mandag formiddag samlet fagforeningsfolk både fra byggfag og elektro, samt politikere fra venstresida seg til en liten markering utenfor Skanskas byggeplass i Sognsvannsveien i Oslo, der nye studentboliger er under oppføring.

Etter at et forbud mot innleie kom på plass i hovedstadsområdet fra 2023, har situasjonen på byggeplassene endret seg radikalt.

Tidligere undersøkelser har vist at bemanningsbransjen har dominert byggenæringa rundt Oslo, og at ulovlig innleie har vært svært utbredt, er bildet nå et annet.

MARKERING: Leder i Fellesforbundets avdeling 600, Bygningsarbeidernes Fagforening, Harald Braathen, presenterte undersøkelsen under en liten fanemarkering utenfor byggeplassen til Skanska i Sognsvannveien mandag formiddag.

Knut Viggen

Ikke lenger innleie

Hovedfunnene som er gjort i år etter besøk på 25 store byggeplasser, er at det ikke lenger praktiseres innleie fra bemanningsbyrå.

60 prosent av de ansatte i fagene tømrer, betong og rigg var ansatt hos hovedentreprenør – til sammenligning var andelen 25 prosent i tilsvarende undersøkelse i 2019.

– Vi ser at innleieforbudet virker. Kjempeviktig for oss at regjeringa nå fortsetter å levere på den tiltakspakka de har laga mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, sier Harald Braathen, leder i Bygningsarbeidernes Fagforening, som har gjennomført sommerens innsamling, sammen med Elektromontørenes Forening.

Jan Ole Evensen, organisasjonsarbeider i Elektromontørens Forening, sier resultatene for deres del er ekstra gledelig.

Ikke bare har innleie forsvunnet, elektrikerne opplever også økt organisasjonsgrad.

– Jeg synes funnene vi har gjort viser at innleieforbudet fungerer. Vi i elektro var verstingen i forhold til innleie gjennom flere av de tidligere rapportene. Vi ser nå at våre bedrifter har begynt å leie av hverandre, noe som var et fy-fy i mange år, og i stedet bruker underentrepriser slik at flere bedrifter får arbeid, sier Evensen.

Joachim Espe kommer fra Fellesforbundets ledelse og understreker at kampen for faste ansettelser har vært og er ett av forbundets viktigste saker.

– Det kommende valget er et retningsvalg. Og hvilket arbeidsliv vi skal ha, står på spill. Høyre og Frp har vært tydelige på at de ønsker å reversere dette innleieforbudet, noe av det første de skal i gang med og høyst sannsynlig også åpne opp for mer midlertidige ansettelser, sier Espe.

Regulering av innleie er et betent politisk spørsmål. Daværende statsminister Erna Solberg omtalte det som sitt «største politiske nederlag» da et flertall på Stortinget strammet inn på innleiereglene. Med Støre-regjeringen kom også et forbud mot innleie i byggebransjen i Oslo-området på plass.

Ønsker nasjonalt forbud

Rødt og SV ønsker at dette forbudet skal gjøres nasjonalt, og har støtte fra sterke krefter i fagbevegelsen.

Arbeiderpartiet har så langt ikke villet gå for en utvidelse, før det er gjort flere erfaringer med dagens ordning.

Men alle representantene for de tre politiske partiene som var med på markeringen mandag synes rapporten er gledelig lesning.

– Politikk virker. Kampen fortsetter, sier Frode Jacobsen (Ap). Han har fulgt kampen mot innleie i byggebransjen som politiker i Oslo i 10 år.

– Det valget om tre uker handler om, er om vi skal fortsette dette arbeidet. Vår fiende er Sylvi Listhaug og Erna Solberg, sier Jacobsen.

SVs Marian Husein roser også fagforeningene for å ha satt søkelys på innleie

– De kampene og seierne vi har fått er ikke kommet i et vakuum, men fordi fagforeninger har satt lyset på det og deretter et flertall på Stortinget som systematisk har jobbet i trepartssamarbeid med fagforeningene. Nå risikerer vi at dette forvitrer, sier Husein.

Rødts Seher Aydar peker på at rapporten viser at innleieforbudet fungerer.

– Flere har blitt fast ansatt og det betyr noe for de som har fått jobb, både om du kan få en bolig, om du kjenner de du jobber med og om du har trygghet i et organisert arbeidsliv. Samtidig som vi vet at det fungerer er det absurd at vi ikke fortsetter den suksessoppskriften vi har på Østlandet i resten av landet, sier Aydar.

SAMLET OM FORBUD: Fagforeningsfolk og politikere på venstresiden er enige om at innleieforbudet i bygg- og anlegg i Osloområdet har virket, fra venstre, Jan Ole Evensen, Elektromontørenes Forening, Oslo og Akershus, Seher Aydar, Rødt, Øystein Tømmervik, Elektromontørenes Forening, Harald Braathen, Bygningsarbeidernes Fagforeing, Frode Jacobsen, Ap, Marian Husein, SV og Joachim Espe, Fellesforbundet.

Knut Viggen

Ikke bare rosenrødt

Den ferske rapporten fra De Facto peker på at de store entreprenørene har økt sin bemanning noe. Den store økningen av ansettelser er imidlertid kommet hos underleverandører.

Selv om rapporten konkluderer med at innleieforbudet fungerer etter hensikten, er ikke bildet rosenrødt i byggebransjen, som er inne i en betydelig nedgangskonjunktur.

Med lavere byggeaktivitet kan man gå ut fra at det er færre i arbeid – men det er bemanningsbransjen som har tatt denne nedgangen i og med at antallet registrerte sysselsatte i bransjen ikke har gått ned.

De Facto konkluderer derfor med at innleieforbudet ikke har redusert aktiviteten i byggenæringen, det er det andre forhold som har sørget for.

I rapporten heter det at «hoveddelen av de som tidligere var i bemanningsbransjen er nå enten hos små eller mellomstore underleverandører, som er registrert som produksjonsbedrifter i byggenæringen, eller de er arbeidsløse eller har forlatt landet som følge av nedgangskonjunkturen».

Lavere organisasjonsgrad

En annen bekymringsfull utvikling det pekes på i rapporten er at andelen arbeidere som er organisert i en fagforening, går nedover.

Bygningsarbeidernes fagforening hadde 3830 medlemmer i 2019, mens tallet er 3263 nå. Men en nokså stabil sysselsetting innebærer dette at organisasjonsgraden er lavere nå enn for seks år siden.

Tømrer- og byggfagforeningen er nokså stabil med 911 medlemmer i 2019 og 886 nå, mens Elektromontørenes forening har fått til en økning i antall medlemmer.

For dem var antallet 1872 i 2019, mot 2309 nå.

De Facto forklarer den synkende organisasjonsgraden med at det er vanskelig å få organisert arbeidere i mange nye og mindre bedrifter.

Arbeidsgiverne er ofte fiendtlig innstilt til fagforeninger, og arbeiderne kan se det som bekvemt å være gratispassasjer, står det i rapporten.