Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Erlend Tro Klette (foto)

ekl@lomedia.no

BERGEN: Nøyaktig klokka 08.17 på den siste dagen i november bremser bybanen i Bergen ned på det siste stoppestedet før endeholdeplassen på Flesland lufthavn. Det er fremdeles 57 minutter til sola står opp i byen mellom de sju fjell, men for Joakim Brandsrud-Rise er det tid for lunsj.

– I dag begynte jeg halv fem, men jeg er egentlig et skikkelig B-menneske, sier han med et stort smil.

Fersk vognfører

Dermed har han allerede bekreftet to av de viktigste kravene Tide stiller til sine vognførere. Nemlig punktlighet og å være et positivt ansikt utad for selskapet.

At Tide er et privat selskap er for øvrig grunnen til at de LO-organiserte bergenske vognførerne holder til i Fellesforbundet, og ikke Fagforbundet som kollegaene i Oslo. Tide står selv for opplæringen av sine vognførere.

– Det er to uker teorikurs og to uker med kjøring. Deretter har vi en avviksoppkjøring, før det blir nye 40 timer med kjørelærer før eksamen. Så selve kurset er bare 4–5 uker, siden vi regnes som ansatt og får lønn under kjøretimene og eksamen, forklarer han.

Må følge med

Brandsrud-Rise kom seg gjennom både kurs og eksamen, og har i to måneder kjørt Bybanen i Bergen. Han stortrives.

Tidligere har han blant annet kjørt drosje, men etter koronapandemien og frislippet av antall drosjer, var det ikke like stas å ha kun provisjonsbasert lønn lenger.

– Lønnsmessig er jo dette som å jobbe i Nordsjøen sammenlignet med å kjøre drosje, påpeker han.

Like god kontakt med passasjerene har han derimot ikke som vognfører. Han sitter bak en lukket dør foran i trikken, og får verken ha på radio eller bruke mobiltelefon mens han kjører.

– Det er av hensyn til sikkerheten. Det skjer noe spesielt nesten på hver eneste tur, så vi må følge med hele tiden. Sosiale får vi vært i pausene, sier han.

HILSEPLIKT: Vognførerne har to uformelle plikter. Det ene er å ta med paraply til føreren man avløser. Det andre er å hilse på motgående vognfører. Joakim prøver å innføre hilsing med et hjerte.

Erlend Tro Klette

Selve kjøringen av trikken er ikke så avansert. Bybanen styrer seg selv, så Joakim sin jobb er å gasse og bremse ut og inn på holdeplassene. I tillegg må han passe på at passasjerene kommer seg av og på, og at han er i rute.

– Tide kan bli ilagt bøter for blant annet å kjøre for tidlig eller sent fra en holdeplass, eller om en rute innstilles. Derfor er det viktig at vi vognførere er punktlige, poengterer han.

På morgenskiftet er det litt annet enn å passe på trafikken og passasjerene som står på agendaen. Før den første ruta går, har de første morgenfuglene allerede sjekket traseen for feil.

– Det kan ligge noe i sporet, eller en kjøreledning kan henge lavt. Derfor må vi kontrollere at alt er greit før vi begynner å kjøre med passasjerer, understreker han.

I fremtiden kan det også komme skinner over Bryggen i Bergen, hvis bare politikerne i byen klarer å bli enige.

– Mange vil ikke ha bybanen over Bryggen fordi det skal være sånn det alltid har vært i Bergen, men det gikk jo trikk over Bryggen i gamle dager, sier han med et smil.

Selv kjører han gjerne over Bryggen når det blir bybane til Åsane.

– Det er jo finere enn å kjøre i tunnel, sier Joakim Brandrud-Rise.

BEDRE BETALT: Joakim Brandsrud-Rise har kjørt drosje tidligere. Nå er han vognfører på bybanen i Bergen. - Lønnsmessig er dette som å jobbe i Nordsjøen sammenlignet med å kjøre drosje, påpeker han.

Erlend Tro Klette