Eline Lønnå (tekst)

eline@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

has@lomedia.no

– De ansatte her på hotellet tjener vanligvis mellom 350.000 og 400.000. Av dette blir det spart to prosent til pensjon, lovens minimum.

Det forteller klubbleder Håvard Gauslaa ved Sommerro hotell i Oslo, som er delvis eid av hotellkongen Petter Stordalen.

Hans medlemmer har ikke bare lav lønn gjennom yrkeslivet. Lav inntekt følger med videre inn i pensjonstilværelsen.

For ansatte i privat sektor er det loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) som legger rammene for hva pensjonistene skal ha å rutte med i tillegg til det de får fra Folketrygden.

Trippelt klasseskille

I dag er det et krav at arbeidsgiver skal spare minimum to prosent  av lønna i tjenestepensjon til ansatte.

Men det er lov til å betale inn mer, helt opp til sju prosent.

– Vi opplever det som veldig skjevt, særlig i forhold til de formuene eierne våre sitter på. Vi på bunnen sørger for disse formuene, sier Gauslaa.

Han får støtte fra Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

– Mange ansatte i harde yrker er utsatt for et trippelt klasseskille. De har lav lønn, lav pensjon – men høy risiko for å bli uføre. Det er en miks vi vil til livs, sier Martinussen.

Går for dobling

I dag ligger 30 prosent av ansatte i privat sektor på lovens minimumsnivå, altså to prosent. Det er om lag 700.000 personer.

Ifølge Rødt vil over en million arbeidstakere få bedre pensjon dersom prosenten ble doblet til 4 prosent. Både Rødt og SV går til valg på å lovfeste dette.

– Mine medlemmer har ofte nok med den aktuelle situasjonen og ikke overskudd til å tenke fram til pensjonisttilværelsen. I lønnsforhandlinger der det er vanskelig å oppnå resultater, vil ofte lønn være viktigtere enn pensjon. Derfor er vi glade for politisk drahjelp, sier klubbleder Gauslaa.

Marie Sneve Martinussen sier at Rødt lover å løfte dobling av OTP inn i Stortinget etter valget.

– Gulvet må heves, vi må ha dette inn i loven. For det er der fagbevegelsen står svakest at arbeidsfolk blir tynt aller mest. Derfor er dette et av kravene vi tar med oss, og husk: Rødt kan bli uunnværlig for en regjering på venstresiden, sier hun.

Martinussen mener kravet om en bedre OTP står sterkt, særlig etter at LO også har vedtatt å kreve fire prosent.

Også Arbeiderpartiet ønsker å heve OTP-satsen, uten å tallfeste det. Nylig uttalte arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) at det er viktig å få arbeidsgiverne med:

– Jeg møter mange arbeidsgivere som er opptatt av de ansattes pensjon, men jeg møter også mange tillitsvalgte som sier det er vanskelig å få gjennomslag for økt pensjonssparing. Vi trur det er klokt å invitere til et samarbeid om opptrapping, sa Brenna.

Naivt, mener Martinussen.

– Vi kan ikke dytte ansvaret for å bedre pensjonene over på dem nederst ved bordet, i møte med arbeidsgiverne. Her har LO kommet med en rimelig tydelig marsjordre, sier hun.

– Det er der fagbevegelsen står svakest at arbeidsfolk blir tynt aller mest, sier Marie Sneve Martinussen.

Håvard Sæbø

250.000 eller 1,9 millioner

Høytlønte har oftere bedre pensjonsordninger enn lavlønte i sine tariffavtaler. Et eksempel er forskjellen mellom oljebransjen og serveringsbransjen.

I serveringsbransjen er gjennomsnittslønna 465.000 kroner i året, mot oljebransjens nesten 1,1 millioner.

I oljebransjen betaler arbeidsgiverne 7 prosent av lønna som innskudd til tjenestepensjonen, mot 2,2 prosent i snitt i serveringsbransjen.

Dermed vil en ansatt i oljebransjen sitte med 1,9 million kroner innbetalt til pensjon etter 25 år, mens en serveringsansatt har 250.000 å se fram til.

De som har høyere sats enn lovens minstekrav, har fått dette på plass i lønnsforhandlinger med arbeidsgiverne.

Rødt påpeker at det er jevnt over dårligere tjenestepensjoner i yrker med dårlig lønn- og arbeidsvilkår. Dette er urettferdig, fordi slike yrkesgrupper også får lavere pensjon fra Folketrygden og står i større fare for å bli ufør.

Stortingsflertallet har også bestemt at pensjonen fra Folketrygden skal levealdersjusteres, altså at man skal jobbe lenger ettersom gjennomsnittlig levealder øker - for å oppnå full pensjon.

– Vi var ikke med på pensjonsforliket og levealdersjusteringa. Men når denne justeringa først er innført, er det et argument for at det bare blir viktigere og viktigere å ha en god ordning for tjenestepensjon i tillegg til Folketrygden, mener Rødt-lederen.

Uføre uten pensjon

Heller ikke ekstra uførepensjon gjelder alle.

I privat sektor har 44 prosent uførepensjonsordning, ifølge Finans Norge. Også her vil Rødt skjerpe loven, og gjøre det pålagt for alle bedrifter å ha uførepensjonsordning.

– Mine medlemmer har kun Folketrygden å falle tilbake på dersom de skulle bli uføre, sier klubbleder Gauslaa. Han sier det er en kjensgjerning at slitsomme yrker som mange av hans medlemmer har, kan føre til sykdom og uførhet.

Marie Sneve Martinussen sier hun håper å få Stortinget med seg på å løfte opp de med aller minst å leve av.

– Stortingsrepresentantene med sin meget gode pensjonsordning bør ta seg en titt i speilet, og bidra til å løfte vilkårene til dem med aller lavest lønn.