Eline Lønnå

eline@lomedia.no

LOs andel av de fagorganiserte er på vei nedover. I Norge var det i 2012, som er de siste tilgjengelige tallene, nøyaktig 50 prosent LO-medlemmer blant de fagorganiserte.

Det er forskningsstiftelsen Fafo som har hentet inn tallene fra de ulike fagorganisasjonene.

1. januar i år var LOs medlemstall 897.740. Tall fra de tre andre store hovedorganisasjonene fra i april i fjor viste at Unio, YS og Akademikerne til sammen hadde et medlemstall på 717.000. Det var en økning på nesten 36 prosent siden 2003. De endelige tallene for 2013 blir først klare i april.

LO faller

Trenden er altså at LOs stilling som den suverent største fagorganisasjonen er under press. I årene 1995 til 2005 sank LOs andel av de organiserte med 2 prosentpoeng. De sju neste årene falt den ytterligere 2 prosentpoeng.

Det er først og fremst i privat sektor at endringene nå skjer. Ifølge Fafo er andelen innen tjenesteytende, privat sektor som er dekket av tariffavtale, så lav som 18 prosent.

Yrkesaktive

Ser man på kun de yrkesaktive medlemmene, har LO fortsatt et lite overtak. LO har 619.000 yrkesaktive medlemmer , mens «resten» har 616.000. Går man tilbake i tid, har imidlertid utviklingen vært dramatisk for LOs del. I 1985 var LOs andel 62 prosent, og i 1995 knappe 55 prosent.

– Startpunktet her er trolig det historiske høydepunktet for LO. Men så fulgte knekken i norsk økonomi fra 1986, med flere års massearbeidsløshet. Det forsvant utrolig mange arbeidsplasser i industrien de årene, sier Ståle Dokken i LOs organisasjonsavdeling.

Han påpeker at alle hovedorganisasjonene har medlemsvekst, men den er svak.

– De siste ti åra har det vært en kolossal arbeidsinnvandring som ingen har klart å fanger opp, sier Ståle Dokken.

Fortsatt storebror

Han slår fast at LO definitivt fortsatt er storebror blant hovedorganisasjonene på arbeidstakersida, og at utviklingen slett ikke er trøstesløs sett fra Youngstorget.

– Vi har en god utvikling blant unge og studenter. Vår største utfordring er blant yrkesaktive.

Dokken mener at det er politiske årsaker til at det er viktig at LO beholder sin dominerende posisjon:

– LO har en solidaritetslinje, der ikke bare lønn, men også fordeling, er viktig. Den synkende andelen av fagorganiserte i LO er en utfordring først og fremst for lavtlønte og fordelingspolitikken, sier han.