Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Fire dager før en mulig storstreik i industrien, kan høye lederlønninger skape ekstra trykk i lønnsforhandlingene.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum kaller de økte lønnsforskjellene «pervers».

34 millioner kroner

Klassekampen hadde onsdag et oppslag om lederlønninger. Det satte lederlønninger på spissen inn mot frontfagsinnspurten.

Den høyest lønte er Aker ASAs konsernsjef Øyvind Eriksen. Han hadde i fjor en inntekt på 34 millioner kroner. Dette var en økning fra 2022 med 2,2 millioner kroner – som gir en inntektsvekst på 6,5 prosent.

Til sammenligning hadde industriarbeiderne en lønnsvekst på 5,0 prosent.

Aker ASA er morselskapet i Aker-konsernet. Hvis det blir streik fra søndag, kommer 2100 Aker-ansatte til å legge ned arbeidet.

Likevel, forhandlingsleder i Norsk Industri Knut E. Sunde, får ikke dårlig søvn av den grunn.

– Jeg forholder meg til tallene fra teknisk beregningsutvalg, som partene er enige om. Der framgår det at administrerende direktører har dårligst lønnsutvikling av alle, og særlig de i industrien. Selv om medieoppslag om lederlønninger skaper bølger, sover jeg godt om natten, sa Sunde ved oppstarten av frontfagsmeklingen. 

Dønn perverst

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, hadde en annen tilnærming til nivået på lønningene til industrilederne.

– De siste åras utvikling av forskjeller har vært dønn pervers. Vi er helt tydelige på at motparten må vise seg ansvarsfulle, og ikke berike seg, svarte han da FriFagbevegelse stilte spørsmål om lederlønningene.

Sunde peker på at tallene fra teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at administrerende direktører i industrien i fjor bare hadde en lønnsvekst på i gjennomsnitt på 2,6 prosent.

TBU er det ekspertutvalget som sammen med partene skal gi tallgrunnlaget før forhandlingene, et tallgrunnlag alle er enige om.

Lønnsforhandlinger 2024: Disse kan være i streik fra mandag

Kroner og prosenter

TBU-tallene viser at en gjennomsnittlig administrerende direktør tjener 2,5 ganger så mye som en industriarbeider.

Direktørene i industrien tjente i fjor 1,4 millioner kroner, mens en industriarbeider tjente 572.000 kroner.

Så når direktørene fikk 2,5 prosent i lønnsøkning, betyr det at de økte lønna med 37.000 kroner i fjor.

En industriarbeider hadde i fjor en lønnsøkning på 5,0 prosent. Det betydde at de måtte nøye seg med 29.000 kroner i lønnsvekst.

Fellesforbundet er opptatt av at man betaler med kroner når en handler i butikken, ikke prosenter.

Forklart: Sliter du med å forstå lønnsoppgjøret. Her får du svar

Unntaksår

Statistikken viser at fjorårets moderate lønnsutvikling for direktørene var et unntak.

De siste fem årene har de administrerende direktørene har vært lønnsledende. De har i gjennomsnitt hatt en lønnsvekst på 4,3 prosent, mens industriarbeiderne har måttet nøye seg med 3,3 prosent i gjennomsnitt per år.

Hvis en ser på lønnsveksten i kroner fra 2018 fram til 2023, er forskjellen stor:

• Industriarbeiderlønna har økt med 107.800 kroner.

• De administrerende direktørene i industrien har økt lønna med 493.000 kroner.

Vil levere reallønnsvekst

Men det er ikke lederlønningene som er temaet i frontfagsforhandlingene.

Her er to temaer som er viktige:

• At lønnstillegget blir så høyt at det gir en reallønnsvekst for industriarbeiderne.

• I tillegg er det krav om en etter- og videreutdanningsreform.

TBU har anslått at prisveksten blir 4,1 prosent i år, og dermed må lønningene øke mer enn dette, skal det bli reallønnsvekst.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum gjentok i dag at han har til hensikt å levere på kravet om reallønnsvekst.

Det innebærer at resultatet må ligge godt over 4,1 prosent, med tanke på at TBU ved flere anledninger har lagt seg for lavt i forhold til det som til slutt er blitt fasit for prisvekst.

Fire dager igjen

Det var Fellesforbundet som brøt den frivillige meklingen. Nå er tvungen mekling i gang.

Partene har fire døgn, fram til midnatt natt til søndag, på seg for å bli enige.

Skjer ikke det, går 14.301 industriarbeidere ut i streik. Fellesforbundet varsler at det vil komme opptrappinger raskt, dersom det blir konflikt.

Da forhandlingene startet i midten av mars, kunne det høres ut som om Norsk Industri og dets forhandlingsleder Knut E. Sunde var nesten klar til å innvilge kravet om en etter- og videreutdanningsreform.

Nå hadde pipa fått en annen låt, han trakk fram dette temaet som spesielt krevende.

– Det er et av de vanskeligste kravene. Men nybrottsarbeid er krevende.

Jørn Eggum gjentok at en slik reform er viktig for Fellesforbundet:

– Ja, vi er villige til å streike for det.