Lyden av Chrysleren gjør Torfinn besatt

Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

HOKKSUND: Ergo er bilen ett år yngre enn den pensjonerte industrimekanikeren på papirfabrikken på Hellefoss i Hokksund.

Selv om de ulike Windsor-modellene sto for godt over 40 prosent av Chrysler sin bilproduksjon i 1958, så ble det kun laget 6000 av hard-top-versjonen med kun to dører. Ifølge Røine går det kun en av dem i Norge. Hans mattlakkerte svarte perle.

– Folk snur seg jo etter bilen når jeg kommer kjørende, og jeg får mange kommentarer fra eldre mennesker som kjenner igjen bilen fra da de var unge, forteller han.

Selv har han hatt bilen i sju år, men det er langt fra den eneste amerikanske bilen han har hatt.

– Jeg tok lappen i 1976 og fire år senere kjøpte jeg min første amcar, en Dodge fra 1956. Siden 1980 har jeg hatt mellom 50 og 100 stykker. På det meste hadde jeg fem-seks stykker samtidig, smiler han.

Det er faktisk nesten 20 år siden navnet hans sto i vognkortet til noe annet enn amerikanske biler.

– Jeg har hatt noen Volvoer og en Mercedes, men det er alt, sier han nesten unnskyldende.

Håvard Sæbø

Tilbudt 250.000

Røine innrømmer at amcar-interessen er en besettelse.

– Det er en basill, og når man først blir bitt av basillen, så er det ingenting annet som gjelder, sier han.

I bokhylla finner han fram selve amcar-bibelen, en diger bok med bilder av amerikanske biler helt fram til 2020. Windsor-en er selvsagt med.

– Men om jeg kunne kjøpt hva jeg ville, så hadde drømmebilen vært en Chevrolet Impala SS 1958-modell, sier han, og finner fram bilde av gliset i den store boka.

Samtidig er han strålende fornøyd med Windsor’en sin.

– Det er den kuleste bilen jeg har hatt, gliser han bak den lange hårmanken.

Han kjøpte den for 100.000 kroner, men har siden kostet på den drøyt halvparten av det.

– Jeg har blitt tilbudt 250.000 kroner for bilen, men takket nei. Så å kjøpe en gammel bil kan gi bedre avkastning enn å ha penger i banken, påpeker han.

UNIK: Ifølge Torfinn Røine har han den eneste todørs hardtop-versjonen av en Chrysler Windsor 1958-modell i Norge.

Håvard Sæbø

Pur lykke

Røine kjører ikke mer enn 350–400 mil i året med bilen, og det er heller ikke kjøringen i seg selv som han synes er mest morsomt.

– Jeg liker å pusle med bilen. Jeg har lært meg å skru bil, og jeg kan både sveise og lakkere selv, forteller han.

– Men hva er det med denne bilen du liker best?

– Halefinnene og profilen på bilen, kommer det kjapt.

– Og lyden, fortsetter han, og vrir om tenningsnøkkelen.

Åtte sylindre i V-formasjon starter å jobbe i den 5,6 liter og 320 hestekrefter store motoren. Det buldrer og brummer hissig under det lange panseret. Et digert smil brer seg over leppene til Torfinn Røine.

Et smil som avslører pur lykke.

– Så dette er din siste amcar?

– Jeg har ingen planer om å bytte den ut, men å si det er den siste? Det tør jeg ikke, ler Torfinn Røine.

GODE MINNER: Torfinn Røine har eid mellom 50 og 100 amerikanske biler. Noen av dem henger i glass og ramme på veggen.

Håvard Sæbø