Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Martin Guttormsen Slørdal

martin@lomedia.no

Da den polske bygningsarbeideren Michal Marcin Skrzypczak så jobbtilbudet i Norge, virket det som en mulighet til å gi familien et lite økonomisk løft.

I Polen tjente han rundt 10.000 kroner i måneden. I Norge lå forholdene til rette for kanskje så mye som 35.000 kroner.

Målet var kjapt å kunne spare opp penger til sønnens førstekommunion (konfirmasjon).

I stedet endte han opp med å låne penger av familie og venner for å klare seg.

Åtte straffesaker

I 2022 kom et forbud mot lønnstyveri inn i straffeloven.

Loven gjør det straffbart for en arbeidsgiver ikke å betale sine ansatte den lønna de har krav på.

Siden forbudet trådte i kraft, har bare sju straffesaker om lønnstyveri vært i retten.

Straffesaken som nylig gikk i Oslo tingrett, er den åttende i rekken.

Der sto eieren av byggefirmaet Budmatex tiltalt for grovt lønnstyveri mot åtte polske arbeidere.

Ifølge tiltalen skal arbeidere ha blitt fratatt til sammen 535.000 kroner i lønn, feriepenger og overtidsbetaling.

Fikk aldri lønn

I retten fortalte Michal Marcin Skrzypczak og tre andre vitner sine historier om hvordan de opplevde å bli lurt på norske byggeplasser av sin polske sjef. 

Skrzypczak skal alene ha krav på 50.294 kroner.

På dommerens første spørsmål i retten, svarte sjefen for Budmatex «selvfølgelig ikke» på spørsmålet om skyld i lønnstyveri.

Måtte be om penger til mat

Saken havnet i retten etter at Lars Mamen i Fair Play bygg varslet Arbeidstilsynet.

Mamen var i mange år tillitsvalgt i Fellesforbundet.

Frelsesarmeen bidro med juridisk hjelp og begjærte Budmatex konkurs.

I retten fortalte Michal Marcin Skrzypczak at alt så greit ut i starten, men så begynte problemene. 

– Jeg måtte låne penger av familie og venner for å klare meg, sa han.

Gjennom rettssaken har påtalemyndigheten også lagt fram SMS-er mellom arbeiderne.

I meldingene ber de hverandre om penger til mat og bensin mens de venter på lønnsutbetalinger som aldri kommer.

To timelister

Flere av arbeiderne fortalte om lange arbeidsdager og omfattende overtidsarbeid.

På arbeidsplassene manglet mye av det som er lovpålagt, og arbeid i høyden var flere steder dårlig sikret.

Da Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn på en adresse i Oslo, avdekket de så alvorlige mangler at brudd på arbeidsmiljølovens krav til toalett, spiserom og garderobe er tatt inn i tiltalen.

Slike brudd fører normalt til pålegg eller bøter.

I retten kom det også fram at arbeidsbilen var stjålet i Polen og manglet forsikring.

Ifølge flere vitner, skulle overtiden ikke føres på de ordinære timelistene. Den skulle i stedet betales kontant.

Sjefen erkjente at det ble utbetalt kontanter, men kunne ikke dokumentere det.

Forklaringen var at kalenderen fra 2023 var stjålet, og at øvrig dokumentasjon var borte.

– Vi var fanget

Da Skrzypczak kom til Norge, kjente han verken språket eller systemet.

Han forklarte at arbeiderne var avhengige av arbeidsgiveren for både jobb, bolig og mat.

– Vi hadde ikke penger til å leie noe annet eller finne andre løsninger. Vi var avhengige av at sjefen hjalp oss. Alt var nytt, og språket var vanskelig.

– Vi var som fanger. Han klarte på mystisk vis å manipulere oss til å tro at pengene skulle komme.

– Da lønningsdagen nærmet seg, ble han borte og var helt umulig å få tak i da vi skulle konfrontere han med den uteblitte lønna, sa Skrzypczak.

Kastet ut av boligen

Etter noen få uker ble arbeiderne kastet ut av boligen, fordi husleia ikke var betalt.

Arbeiderne skulle bli trukket 9.300 kroner i lønn for bolig, men sjefen betalte ikke husleie.

Løsningen ble å flytte inn hos sjefen.

I tillegg til at det var trangt, ventet også der en ubehagelig overraskelse:

En dag hang det en gul lapp på døra da de kom hjem fra jobb. Husleia var heller ikke betalt der.

Da huseieren fikk høre hvordan ting hang sammen, lot han dem få bli i huset. Men sjefen måtte ut.

Huseieren fylte opp det tomme kjøleskapet slik at de hadde mat de neste dagene.

Gjennom lønnsgarantiordningen fikk Skrzypczak til slutt tilbake nesten hele lønna han hadde krav på, men det tok 1000 dager.

Påstand om 6 måneders fengsel

For påtalemyndigheten handler saken om mer enn de åtte arbeiderne fra Budmatex.

Politiadvokat Kristine Olsen var aktor i saken. Hun skriver i en e-post at påtalemyndigheten mener saken er prinsipielt viktig fordi den setter søkelys på utnyttelsen av sårbare arbeidstakere og de skadelige følgene som lønnstyveri kan få for den enkelte.

I retten la aktor ned påstand om 6 måneders fengsel for sjefen i Budmatex, samt at tiltalte skal fradømmes retten til å drive egen næringsvirksomhet i fem år.

Olsen skriver at beløpet i denne saken er langt over det som regnes som grovt lønnstyveri i rettspraksis.

Påtalemyndigheten mener også at lønnstyveriet hadde et systematisk preg ved at tiltalte kun henvendte seg til polske arbeidere uten særlig tilknytning til Norge.

«For flere av de fornærmede var dette deres første stilling i Norge, og felles for alle var at de hadde begrensede norskkunnskaper og lite eller ingen kjennskap til norske lovpålagte krav og rettigheter», skriver Olsen.

AKTORATET: Kristine Olsen og Martin Hauger gikk gjennom pengestrømmen i Budmatex og påtalemyndighetens bevis for grovt lønnstyveri mot åtte polske arbeidere.

Martin Guttormsen Slørdal

Pengestrøm til Dubai

Det avgjørende spørsmålet i saken er ikke bare om arbeiderne manglet lønn, men hva pengene i selskapet faktisk ble brukt til.

Ifølge gjennomgangen i retten ble det blant annet gjort store kjøp hos undertøysforretningen Victoria’s Secret og betalinger for hotellopphold i Dubai fra firmaets konto.

Påtalemyndigheten viste til at flere av transaksjonene skjedde kort tid etter at selskapet hadde mottatt store summer fra en oppdragsgiver.

Politiadvokat Kristine Olsen mener at saken fra Oslo tingrett har typiske trekk som man finner ved flere lønnstyverisaker, som at regnskap ikke føres riktig, og at det ikke rapporteres korrekt lønn til myndighetene.

Det er også typisk at driftsmidler og personlige midler sammenblandes og at selskapets inntekter brukes til å dekke eierens egne private utgifter, påpeker hun.

Erkjenner ikke straffskyld

Advokat Steinar Thomassen forsvarte den tiltalte eieren av Budmatex.

Advokaten skriver i en e-post at klienten hans ikke erkjenner straffskyld for noen av forholdene.

Budmatex-sjefen har forklart at den manglende utbetalingen av lønn skyldtes likviditetsproblemer som en følge av at oppdragsgivere ikke hadde betalt firmaet i tide.

Thomassen sier også at kontanter ble utbetalt til arbeiderne etter deres eget ønske, og han avfeier at turen til Dubai og handel hos Victoria's Secret hadde noe med lønnstyveri å gjøre.

Ifølge daglig leder var forholdene i tiltalen som gjelder brudd på arbeidsplassforskriften, hovedentreprenørens ansvar.

Thomassen mener den lange saksbehandlingstiden er under enhver kritikk, og at påtalemyndigheten ikke har tatt nok hensyn til dette.

«En riktig reaksjon i denne saken, dersom han domfelles, vil være samfunnsstraff grunnet personlige forhold», skriver Steinar Thomassen i e-posten.

Vanskelig å skaffe bevis

Aleksandra Czech-Havnerås er seniorrådgiver i Frelsesarmeen. Hun har jobbet med Budmatex-saken siden 2021.

Det viser hvor vanskelig det er å få slike saker for retten, sier Czech-Havnerås.

Etter at bestemmelsen om lønnstyveri ble innført i 2022, har det fram til 2025 vært mellom 154 og 174 anmeldte lovbrudd årlig, ifølge forskningsstiftelsen Fafo.

Men de færreste sakene kommer for retten.

I 2025 dokumenterte avisa Klassekampen at 75 prosent av alle saker om lønnstyveri henlegges av politiet.

Czech-Havnerås sier at det stilles strenge beviskrav og at det ofte er vanskelig å få tak i god nok dokumentasjon.

Det holder ikke å bevise at lønnstyveriet har skjedd, det må også bevises at det gjort med vilje og at handlingen er urimelig, forklarer Czech-Havnerås.

I arbeidet med saken har hun vært i kontakt med både Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og ulike politidistrikter, for å sikre nok dokumentasjon om forholdene som daglig leder i firmaet Budmatex er tiltalt for.

– Det er viktig å få flest mulig lønnstyverisaker gjennom rettssystemet slik at vi få en god rettspraksis på dette området. Da kan det bli lettere for politiet og dommere å stå i disse sakene, mener hun.

OPPGITT: Fire år etter at lønnstyveri ble gjort straffbart, er bare åtte saker behandlet i retten. Aleksandra Czech-Havnerås er glad for at Budmatex-saken havnet i rettsapparatet.

Martin Guttormsen Slørdal

Få tips hver uke

Czech-Havnerås forteller arbeidsgiverne som begår lønnstyveri, er motivert av rask fortjeneste og å berike seg selv. De som blir utnyttet, er ofte utenlandske arbeidstakere.

– Jeg får tips om lønnstyveri nesten hver eneste uke. På de siste åtte årene har jeg fått inn rundt 400 saker, forteller hun.

Mange av de som kontakter Frelsesarmeen, kommer fra land som Polen, Romania, Moldova og Litauen.

– Vi håper det blir gitt strenge straffer i saker som denne slik at det skremmer bort andre fra å gjøre det samme. Bestemmelsen om lønnstyveri er viktig. Nå er det nesten straffefritt å begå arbeidslivskriminalitet i Norge, mener hun.

Vil se sjefen dømt

Til tross for opplevelsene valgte Skrzypczak å bli i Norge.

Etter at han forlot Budmatex, fikk han jobb i et ventilasjonsfirma.

Men møtet med den tidligere arbeidsgiveren har han ikke lagt bak seg.

Før han forlot vitneboksen i Oslo tingrett, fikk han ett siste spørsmål:

Hadde han noe mer å legge til?

– Jeg angrer på at jeg møtte denne mannen. Han har ødelagt livet mitt, svarte Michal Marcin Skrzypczak. 

Dom i saken er ventet innen midten av september.