Nå er Foodora-syklist Paul ekstra populær

Håvard Sæbø

has@lomedia.no

– Denne jobben passer ikke for pyser, sier nestleder i klubben Paul Olai-Olssen (52).

For det er når været er ufyselig og byfolk ikke orker å bevege seg utenfor døra, at det er mest behov for Foodora-syklistenes tjenester.

Selv jobber han bare i helgene, etter at en viss streik plutselig førte han inn i 60 prosent som organisasjonsarbeider, sammen med klubb-leder Espen Landgraff.

Paul forteller om gleden han kjenner mens han tråkker gjennom byen, med en svak lunk i ryggen fra maten i den polstrede ryggsekken. Duften av deilig nybakt indisk nanbrød. Gleden ved å snart skulle levere maten til fornøyde kunder. Slå av en spøk, for så å tråkke videre.

– Man bør være glad i mennesker i denne jobben. Jeg prøver alltid å få kunden til å le i løpet den korte samtalen jeg har med dem, sier Paul.

Saken fortsetter under bildet.

TRIVES: – Jeg elsker friheten ved å kunne bestemme hvilke dager jeg vil jobbe, og helt styre min egen arbeidsdag. Det fine med jobben er også at man til en viss grad begrenser kroppens fysiske forfall, ved å være så aktiv, sier 52-åringen.

Håvard Sæbø

Glad i folk

Han liker mennesker, og påstår at folk liker syklister.

– Sykkelen bryter en barriere. Syklisten er ofte sliten og sulten, og framstår som ufarlig. Da er det lett å få kontakt med nye folk.

Dette sier en mann med erfaring. Han har syklet fra sørspissen av Sør-Amerika til Alaska. (Pluss en haug andre turer med sykkel og kajakk, som vi ikke har plass til å nevne her.)

Likevel sier han sykkelbud ikke bare er for sprekinger som ser på jobben som en betalt treningsøkt.

– Du vil bli overrasket over hvor mange kroppsfasonger man finner blant syklistene. Ikke bare det – her er et vidunderlig spekter av folk: advokater, lingvister, folk som kommer rett fra en flyktningleir og noen avdankede eventyrere, som meg. Mest unge folk, jeg er en av de eldste, sier mannen med signaturen «Grumpy Old Fart» på sekken.

Saken fortsetter under bildet.

SIKKER: – Vi legger stor vekt på sikkerhet. Alle ansatte må bruke hjelm, lys og oppføre seg i trafikken.

Håvard Sæbø

En god blanding av alle mulige slags folk og etnisiteter, altså. 200 av de 350 budene i Oslo er medlemmer i klubben til Oslo Transportarbeiderforening. Paul skulle egentlig bare jobbe som sykkelbud en liten stund, før han skulle ut på en ny ekspedisjon. Men så viste det seg at jobben ble hyggeligere enn han hadde trodd. Også var det denne tillitsvalgt-jobben, som etter streiken skulle vise seg å føre mannen ustanselig rundt omkring i Europa for å fortelle om Den norske modellen.

God arbeidsplass

Foodora startet i Norge for fire år siden, men ble først kjent for hele folket da de streiket for tariffavtale i 2019.

– Vi er det eneste sykkelbudene i verden som har fast ansettelse og en så god tariffavtale. Streiken gjorde også at vi kom i en god dialog med ledelsen. Vi har faste møter hver måned, og dette har ført oss i riktig retning. Jeg håper at folk ser at vi sykkelbud blir behandlet bra, og støtter oss, istedenfor å bruke andre firma som underbetaler frilansere for å få levert varene, sier Paul.

p

For å øke rekkevidden, har Foodora begynt å bruke biler for å levere maten.

– Men vi skal ikke bli færre som sykler. Det er imaget vårt. Det viktigste verktøyet deres er appen på mobiltelefonen. Her logger de på når de begynner skiftet, og etter kort tid renner bestillingene inn, som de så aksepterer. Store bestillinger krever flere bud, men det regner appen ut selv. Kunden kan i sin app følge pizzaen eller hamburgeren på sin vei fra restauranten og hjem. Betaling og tipsing foregår også i appen.