Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Notodden: Han prøvde seg tre ganger på videregående, men de voldsomme lese- og skrivevanskene gjorde at han ga opp forsøket på å ta utdanning på skolen.

– Skolebenken var ikke noe for meg, sier Dybedal.

Dermed havnet han på Nav, og der fikk han spørsmål om hva slags jobb han kunne tenke seg.

– Jeg hadde lyst til å jobbe med bil, men ikke som bilmekaniker. Da jeg oppdaget biloppretterfaget, var det dét jeg hadde lyst til å gjøre, forteller han.

På det som da het Bilsenteret, og nå Bil-Service Notodden, trengte de folk, og med Nav sin hjelp til å skrive søknad, ble Niklas tatt inn på prøve.

Årets lærling

Det var i 2021, og det gikk så bra at det raskt ble tatt kontakt med Opplæringskontoret for å få i gang et løp med fagbrev i bedrift for Dybedal.

– Jeg hadde en liten frykt for teorien, men det funket greit. Denne gangen var motivasjonen høy. Dette ville jeg få til, smiler han.

Det gikk mer enn greit på den praktiske prøven. Det ble toppscore da han skulle skifte karosseridel på en VW Caddy varebil.

– Jeg vet ikke helt hva det var jeg gjorde for å fortjene det, men de andre sa jeg var flink til å gjøre meg klar til prøven. Jeg brukte mye tid for å få det til, forteller 24-åringen.

Så bra gikk det at han i februar i år vant pris som årets lærling i Telemark.

Dybedal innrømmer at han ikke engang visste at man kunne vinne pris for å være lærling, men at det var hyggelig å få en pris som viser at jobben han har gjort blir lagt merke til.

Sveising, sliping og sparkling er sentrale deler av jobben for å få en skadet bil til å bli like fin som før.

Roy Ervin Solstad

Variert jobb

Som biloppretter er det skader på karosseri og chassis som står på agendaen hver eneste dag. Men det eneste som er likt fra dag til dag, er arbeidstiden fra 7.30 til 15.30.

– Jeg hadde ikke lyst å være bilmekaniker og stå med samme type service på biler hver eneste dag. Her får du aldri den samme skaden, selv om den kan være på det samme stedet på samme type bil, forteller han.

Nettopp variasjonen er det som gjør arbeidet så interessant. Som biloppretter må du både kunne sveise, slipe og sparkle, slik at bilen blir seende like fin ut som før den fikk skaden. De bruker også et rettebord der de retter ut bulker.

– Mange vet nok ikke hva en biloppretter gjør, og man må nok ha en liten interesse for bil for å trives i yrket. Det viktigste er å kjenne hvert karosseri og hvilke stålkvaliteter som finnes.

Niklas Dyrehaug sier han alltid har vært en bilgutt.

Roy Ervin Solstad

– Vi må også vite hva vi kan skjære i, og hva vi ikke kan skjære i, men vi har tegningene på bilene som viser oss det vi trenger, påpeker han.

– Her blir jeg

På karosseriverkstedet er de tre ansatte inkludert verkstedlederen, og Dybedal liker godt når det kommer inn en stor jobb.

– Jeg liker aller best å sveise og slipe, mens sparkling måtte jeg lære helt fra grunnen. Det hadde jeg ikke vært borti før, forklarer han.

Noen overraskelser blir det også.

– Vi fikk inn en stor Volvo som hadde fått slått inn det ene framhjulet mot kupeen. Det hadde gjort at en karosseristolpe var bøyd. Dermed måtte bilen totalvrakes, sier han.

– Det er jo helt sykt at så lite skal til for å vrake en bil. Hadde det vært min egen, så hadde jeg jo forsøkt å reparere den.

Sin egen framtid har han i hvert fall sørget for å sette i stand, etter en litt bulkete utdanningsstart.

– Jeg har jo alltid vært en bilgutt, så her blir jeg, sier en fornøyd Niklas Dybedal.

Hva gjør en testingeniør? Kjetil passer på at høyspent strøm får riktig styrke