Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Erlend Tro Klette (foto)

etk@lomedia.no

Bergen: – Jeg har rundt 50 navn på en liste over ukrainske flyktninger som jobbet som bussjåfører i Ukraina, og som gjerne vil kjøre buss i Norge. Den lista omfatter bare flyktninger bosatt i og rundt Bergen, sier Nataliya Mohn.

Hun er selv ukrainer, men har bodd i Norge i 20 år. De siste seks årene har hun jobbet som bussjåfør for Tide. Med seg har hun åtte ukrainske flyktninger. Sju av dem har bakgrunn som bussjåfører i hjemlandet. Den siste kjørte lastebil.

– Vi er så takknemlige for all den støtten og hjelpen vi har fått fra Norge, men vi ønsker å gi noe tilbake. Å bidra i det norske samfunnet, forteller Mykolo Donchenko.

Han går med armen i fatle etter at han ble skadet i kamper mot russiske soldater. Han har kjørt buss i både Sveits og Tsjekkia.

Men i stedet for å bli integrert i Norge ved å jobbe, tjene egne penger og betale skatt, så slipper ikke de ukrainske bussjåførene til bak rattet på norske busser.

– Jeg har europeisk førerkort for buss. Jeg kjørte buss i Tyskland et helt år, forteller Oleksandr Klievtsov.

Oleksandr Klievtsov fra Bakhmut i Ukraina viser frem video av ham selv som kjører buss i Polen høsten 2022.

Erlend Tro Klette

– Meningsløst

I Norge får han ikke lov. Årsaken er at politiregisterloven krever vandelsattest fra et EU- eller EØS-land for at man skal kunne få kjøreseddel.

Fordi Ukraina ikke er et EU- eller EØS-land, har ikke ukrainere mulighet til å skaffe seg attesten de trenger.

Det må man ha for å kjøre buss. Alternativet er å være bosatt i et EU- eller EØS-land i fire år for å kunne få vandelsattesten.

Det er en særnorsk bestemmelse. Tillitsvalgt for bussjåførene organiserte i Fellesforbundet på bussdepotet til Tide på Fana i Bergen, Marit Engeseth håper norske politikere får ordnet et unntak for flyktningene fra Ukraina.

– Det er komplett meningsløst at vi skal bruke millioner av kroner på å holde de flyktningene unna arbeidslivet i Norge, når de både kan og vil kjøre buss her i Norge, tordner Engeseth.

Enda mer merkelig blir bestemmelsen når det ikke er noe i veien for at ukrainske bussjåfører kjører buss i Norge, hvis de kjører for utenlandske selskap.

– Jeg kan kjøre for et polsk selskap i Norge, men ikke for et norsk selskap i Norge, sier Klievtsov og rister på hodet.

Ønsker seg ukrainske kolleger

NHO Transport har anslått at det kreves 1000 nye bussjåfører hvert eneste år framover. Marit Engeseth er derfor klar på at å hjelpe de ukrainske flyktningene også hjelper bransjen.

– Vi vil jo hjelpe de slik at de kommer seg i jobb fortest mulig, og jeg er glad for at både NHO Transport, Fellesforbundet – og sikkert også Yrkestrafikkforbundet jobber aktivt med denne saken, sier hun.

Natalia Abrosimenkova er som alle de andre, svært utålmodig.

– Vi trodde jo at vi kunne begynne å jobbe med en gang vi kom hit til Norge, forteller hun.

Navnesøster Nataliya Mohn, sier hun stadig får telefoner fra ukrainske flyktninger som vil jobbe som bussjåfører.

– Jeg blir ringt opp hver eneste dag, og prøver å forklare hvordan regelverket er. Men dette skal vi klare, sier Mohn.

Marit Engeseth er nesten like bombastisk.

– Jeg håper vi klarer å løse dette problemet. Jeg gleder meg til å få dem som kolleger, smiler hun.

Ukrainske flyktninger var bussjåfører i hjemlandet, men må vente i fire år for å gjøre det samme i Norge. Fana i Bergen trenger 15 yrkessjåfører til å kjøre buss, Nataliya Mohn (foran i midten) kan stille med 50 på en time. Alt de trenger er norskkurs og en lovendring. Fra venstre: Oleksandr Klievtsov, Serhii Horbanov, Ihor Yavorskiy, Vitaliy Prodan, Oleksii Hlukhenkyi, bussjåfør Nataliya Mohn, Natalia Abrosimenkova, Viacheslav Abrosimenkov og Mykolo Donchenko.

Erlend Tro Klette

Utreder muligheten

Når og om det vil la seg realisere, er foreløpig usikkert, selv om samferdselsminister Jon Ivar Nygård bekrefter at departementet er kjent med bransjens behov og ukrainernes særegne situasjon.

– Vi utreder for tiden muligheten for å innføre tilpasninger, men vandelskontrollen er en lovfestet sikkerhetsmekanisme som er viktig for å ivareta passasjerenes sikkerhet. Uten botid i Norge eller EØS er kjøreseddelkandidatenes vandel svært vanskelig å kontrollere, skriver Nygård i en e-post.

Også Justisdepartementet peker på dagens lovverk.

– Etter politiregisterlovens paragraf 36 er det ikke adgang til å vurdere vandel på grunnlag av politiattester fra land utenfor EØS-området. Begrunnelsen for at dette er blant annet at det kan være svært utfordrende å verifisere politiattester fra land utenfor EØS-området, og i mange tilfeller kan det være tvil om attestens pålitelighet, er svaret Magasinet for fagorganiserte får på e-post.