Oslo bygges uten lærlinger
De store entreprenørene har sluttet å ta inn lærlinger. Konkurranse fra billige Øst-Europa får skylden.
LÆREPLASSENE FORSVINNER: Fellesforbundets lærlingpatrulje fant bare 5 lærlinger innen forskaling og tømring på 40 byggeplasser i hovedstaden.
Håvard Sæbø
has@lomedia.no
– Det er krise når de gamle, seriøse aktørene hiver seg på den lettvinte og billige ordningen med å leie inn underentreprenører. De burde satse på å ansatte egne fagarbeidere, sier Morten Nordengen, lærlingeansvarlig i Betonmast/Selvaagbygg.
Følger ikke reglene
Han var hentet inn for å snakke til en flokk ungdommer på LOs lærlingkonferanse i Oslo. Mange av de frammøtte kan se langt etter en lærekontrakt slik markedet er nå. Norske seriøse aktører blir presset på pris av utenlandske aktører som ikke følger samme lover og regler, hevdet Nordengen.
– Det er store svingninger som gjør at firmaene ikke tør ta inn lærlinger. Også hos oss kan det være lite å gjøre på tømring en periode, men da finner vi annet oppdrag på for eksempel betong, sier Nordengen, som har ansvaret for ti lærlinger.
Fant bare fem
De andre store i Oslo som pleide å ta inn fem til ti lærlinger, har nå ingen. Fellesforbundets lærlingpatrulje trålet byggeplasser i hovedstaden i fire dager i desember. På 40 byggeplasser møtte de bare fem lærlinger innen forskaling/tømring. På rør var situasjonen bedre. Her snakket de med 15 lærlinger.
Uten fagarbeidere
– Det er bekymringsfullt at det ikke utdannes nye fagarbeidere på bygg. Hva skjer den dagen polakkene reiser hjem? Da står vi igjen uten fagarbeidere, sier sekretær Ole Guttorm Brænden i Fellesforbundet Oslo/Akershus.
Nordengen mener at det med rette stilles store krav til opplæringsbedriftene, men for noen blir prisen for høy.
– Lovpålagte kurs og sertifikater koster. Mange bedrifter går i minus, og man burde øke lærlingbidraget. Man bør ikke bli straffet økonomisk for å gjøre denne viktige jobben. Det var ikke mye til løft med den siste økningen på 3.500 kroner, sier Nordengen.
Han har vært lærlingansvarlig i 14 år, og merker at det er forskjell på de som kommer nå i forhold til før.
De kan mer, men andre ting enn byggfag. De er gode på alt med data, men vi merker at de er dårligere fysisk.
– For å få flere gjennom til fagbrevet, mener jeg at man burde gå tilbake til ordningen før reform 94. Man trenger en bedre veksling mellom teori og praksis, avslutter Nordengen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
